Jakter feminin religiøsitet

– Vi gjør det litt problematisk for oss selv ved å kalle oss for hekser, sier et wiccamedlem som vil forbli anonym. Vårt Land har snakket med tre wiccahekser, som ikke vil gå ut med navn offentlig. De sier de frykter stigmatisering.

– Det blir mye rabalder om jeg står frem. Jeg jobber innenfor antroposofien, og det er et stort identitetskræsj om jeg går ut offentlig som heks, sier en.

Gudinne

Han sier han kom inn i wiccamiljøet på jakt etter gudinnefiguren – altså en tro som var åpen for både en maskulin og feminin gud, i stedet for den ene tradisjonelle «Herren».

– Jeg har alltid vært religiøs, og var hindu i mange år. I tillegg er jeg antroposof. Jeg har vært innom mye, men fant ikke et annet sted i Norge enn wicca som hadde plass til dette gudinneaspektet, sier han.

Han fremhever det rituelle og naturreligiøse ved wiccasamfunnet, og forteller at heksebegrepet kom litt med «på kjøpet». Det var først og fremst det spirituelle aspektet som interesserte ham.

– Jeg er jo for så vidt positivt innstilt til kristendommen. Men jeg klarer verken tro på helvete eller en fysisk gjenoppstandelse til himmelen, forteller han, og legger til at wicca har lignende fortellinger – men da som metaforer og symboler.

Heller enn å kalle seg hekser skulle han ønske wiccamedlemmer kalte seg mystikere eller paganister.

– Begrepet heks gjør at vi ofte havner på det jeg kaller ond-dum-aksen: Enten er man helt teit, eller har onde, perverterte synspunkt.

«The Wicked Witch»

Ordet heks har alltid hatt negative konnotasjoner. Hun er en klassisk ond, skummel figur – med hekseforfølgelsene på 14-1700-tallet som det beste eksempelet. Kvinner i maktposisjoner har også gjennomgående blitt kalt hekser: Hillary Clinton, «The Wicked Witch of the Left», er kanskje det mest innlysende eksempelet. Kleopatra, Anne Boleyn, Madonna og Margaret Thatcher er andre som har fått ordet kastet etter seg. Wiccamedlemmet forteller imidlertid at de prøver å gjøre begrepet om til noe positivt.

– Selv om det er vanskelig å kalle seg heks på grunn av folks konnotasjoner, prøver vi å ta ordet litt tilbake. Det har en fin mystikk ved seg, og er en del av det som trekker folk til oss.

Han merker stor forskjell på unge og gamles holdninger til begrepet.

– Unge folk har ikke noe problem når jeg kaller meg heks, de er mest nysgjerrige. De er jo vokst opp med Harry Potter, og har helt andre konnotasjoner. Den eldre generasjonen er mye mer skeptiske, forteller han.

LES OGSÅ: Vil lære barn om hekseprosessene

Ingen motsetning

Et annet medlem mener også at århundrer med forfølgelse har gjort at ordet fortsatt har et stigma.

– Barna mine vil ikke at jeg skal kalle meg heks offentlig, sier hun til Vårt Land.

Hun er fortsatt aktiv i statskirken, og forteller at hun alltid har vært dypt religiøs, til tross for oppveksten i en ateistisk familie. Men kristendommen manglet noe:

– Etter hvert som jeg ble mer politisk bevisst, miljøbevisst og hadde fått barn, var det noe som skurret i kristendommen. Jeg skjønte plutselig at det som manglet i verdensreligionene var det hellige feminine. Det var kun snakk om Far, Sønn, Herren – det er veldig patriarkalsk.

Det var her wicca kom inn som et alternativ som «æret både det maskuline og det feminine sammen». Samtidig ville hun ikke gi slipp på det kristne fellesskapet.

– Jeg ser ingen motsetning mellom å gå i kirken og være med i wicca. Jeg har stort utbytte av å gå i kirken, og er veldig glad i Jesu kjærlighetsbudskap. Begge trossamfunn spiller på den samme, gode kraften jeg kjenner inni meg.

Hun peker også på miljøaspektet ved wicca.

– Vi feirer årtidenes syklus, og er opptatte av å ta vare på naturen. Det aspektet savner jeg i kristendommen.

Et tredje wiccamedlem er opprinnelig katolikk, og forteller at for ham utfyller de to religionene hverandre.

– Menigheten vet ikke om at jeg er heks, men jeg er altså aktiv begge steder. Jeg liker fokuset på tilgivelse, nåde og det transcendente som katolisismen har. Likevel mener jeg at gud er både feminin og maskulin, og dette aspektet fant jeg i wicca.

LES OGSÅ: Offentlig godkjent heksekunst

Magisk motstand

Wicca er størst i USA. Etter at Donald Trump gikk av med presidentseieren i 2016, har en ny gruppe dukket opp: «Resistance Witches», eller motstandsheksene. Både wiccaringer, kalt covens, og forskjellige andre grupper begynte etter innsettelsen i Det hvite hus med faste ritualer der målet er å få Trump avsatt. Under emneknaggen #MagicResistance samles over 13.000 hver måned til såkalte «binding rituals», som de hevder ikke er forbannelser, men i stedet et forsøk på å stoppe presidentens handlinger. Stearinlys, tarotkort og et bilde av Trump er blant elementene i ritualet.

Kate Doucette, en av deltagerne, fortalte imidlertid til nettstedet Vox at hun ikke trodde trylleformelen hadde noen effekt. I stedet pekte hun på fellesskapet heksesamlingene ga henne:

– Jeg er kanskje kynisk som ikke tror at ritualet virker. Men å jobbe for et felles mål sammen fyller noe i meg.