Etterlyser oppgjør med ekstremisme i Utøya-film

Filmens regissør Erik Poppe svarer på kritikken.

– Jeg tror filmen kan skape et nytt grunnlag for å erkjenne hva som skjedde, sier Poppe.

I en forskningsartikkel i World Policy Journal beskriver Sindre Bangstad hvordan Utøya-filmen nærmest er strippet for ideologisk kontekst. Han er forsker ved Institutt for kirke-, religion- og livssynsforskning (KIFO).

– Hvis man ikke leser rulleteksten, blir man ikke fortalt noe om Breivik og hans politiske motivasjoner, sier han.

Bangstad mener det er viktig at ofrenes historier blir fortalt, men mener det er viktig at fortellingen om 22. juli også handler om det ideologiske bakteppet for terrorhandlingen.

– I lys av både norsk og europeisk historie – og den politiske og samfunnsmessige konteksten vi lever i nå – fremstår det som særdeles viktig med en bevissthet om de konsekvenser høyreekstremisme har hatt i vår nære historie, sier han.

Ny forståelse

Å ta oppgjøret med høyreekstremisme er nettopp det filmen har som mål, ifølge regissør Erik Poppe.

– Vi må gjenoppfriske vårt kollektive minne, kjenne på at handling fortsatt gjenstår for å kunne legge deler av dette bak oss, sier han.

Han viser til tilbakemeldinger og reaksjoner etter filmen, og mener at Utøya. 22. juli har satt i gang mye.

– Mange av tilbakemeldingene vi har fått er: «Jeg trodde jeg visste hva 22. juli var, hva som skjedde, hva ofrene erfarte, men det gjorde jeg ikke. Før nå».

Fiendebildet eksisterer

Poppe ønsker å komme tilbake til følelsene og det folkelige engasjementet som oppsto i kjølvannet av 22. juli.

– Vi har aldri opplevd større fellesskapsfølelse – vi som folk mot dette – enn i rosetogene, sier han.

– Jeg tror vi hadde det aller beste utgangspunktet for å ta et oppgjør med hatbildet, med fremmedfrykten og det vonde Breivik representerte da, sier han.

Så kom rettssaken, etter det juridiske oppgjøret var det som at vi ikke orket å ta et oppgjør med holdningene, mener Poppe, som tror vi ble oppslukt av det tekniske.

– Har vi mislyktes med å ta et oppgjør med høyreekstremismen i Norge?

– Jeg vil ikke bruke et ord som mislyktes. Men jeg vil si vi ikke har tatt oppgjør med deler av det konstruerte fiendebildet han står bak. Jeg velger å ikke kalle det han representerer for en ideologi, men et sammenrask av klipp og lim. Men det høyreekstreme fiendebildet hans er krystallklart. Det finnes for fullt på nettet, og de helt absurde konspirasjonsteoriene er fortsatt høyst levende og i vekst og hele den vestlige verden, sier Poppe.

LES ANMELDELSE AV UTØYA 22. JULI: Skrekken vi aldri kommer til å fatte

Forstå volden

Bangstad kritiserer filmen for ikke å fungere like godt for et internasjonalt publikum, som ikke er så kjent med den politiske motivasjonen for terrorhandlingen.

Nå har det blitt laget en internasjonal versjon, forteller Poppe.

– Der gjøres det rede for hvem han var og hans politiske tanker og motivasjoner. Vi fikk relevant kritikk etter filmfestivalen i Berlin, tok det innover oss, og lagde en ny versjon med mer informasjon om Breivik og hans politiske holdninger i både begynnelsen og slutten av filmen, sier han.

Han forteller videre at internasjonale medier har skrevet at Utøya 22. juli sannsynligvis er den første filmen på svært lang tid som har klart å vekke våre følelser for hva vold i virkeligheten er.

– Filmen har klart å vekke til live vår sensibilitet for hva vold gjør med oss. Og det uten å vise vold, sier han.

– Når de trekker fram dette så tydelig, ser jeg et grunnlag for at vi står tryggere når vi sender filmen ut.

– Mange i publikum er unge, kanskje har de ikke noe særlig forhold til Breiviks motiver, til høyreekstremisme generelt. Bangstad mener at filmen kunne beskrevet en hvilken som helst skytemassakre. Er det ikke viktig at filmen forklarer hva slags motiver han har?

– De unge er kjernen i målgruppen. Det som nå står i rulleteksten, får mange til å bli rasende og engasjere seg, sier Poppe.

LES OGSÅ: Lukket filmvisning for 22. juli-berørte

Ansiktene

Før filmingen av Utøya gjorde filmregissøren og resten av filmteamet en spørreundersøkelse blant unge. Et av spørsmålene de fikk var «Hva tenker du når jeg sier 22. juli?».

– De nevnte tekniske problemstillinger som gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet, minnesmerket, politiet som ikke rykket ut, rettssaken, og Breivik. Ikke minst Breivik. Det de vet om 22. juli er i stor grad det de vet om ham, sier regissøren.

Ingen av informantene nevnte Utøya. Poppe ville markere et skille med filmen.

– Vi vet nok om Breivik. Min intensjon med filmen var å få fram personene, ansiktene til dem som var på Utøya, ikke bare fremmede navn. Hva de opplevde, sier han.

– Vil du tilbake til tiden etter rosetogene?

– Nei. Jeg vil egentlig ikke det. Vi har klart å komme dit vi har kommet. Men det sinnet, det raseriet, det trenger vi for å handle. Handling kommer av emosjonelt opprør, det gjør at du kjenner et større engasjement. Vi regner oss som ferdige med 22. juli, men filmen løfter fram et grunnlag for en ny erkjennelse.