Kultur

Skriver samisk kirkehistorie

Kirkemøtet vedtar at Samisk valgmøte blir et nytt organ for samisk kirkeliv. Samtidig får Samisk kirkeråd stemmerett på bispevalg i seks bispedømmer.

Mandag vedtar Kirkemøtet trolig et Samisk valgmøte som et øverste organ for samisk kirkeliv. Valgmøtet skal velge samiske representanter til bispedømmerådene i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer og nominere medlemmer til Samisk kirkeråd. Samtidig skal det være en samling der man kan drøfte samiske kirkesaker.

Samtidig får Samisk kirkeråd stemmerett ved bispevalg i seks bispedømmer i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Hamar og Oslo bispedømmer. Samisk kirkeråd har vært holdt utenfor bispevalg, til tross for at Kirkemøtet i 2007 gjorde et prinsippvedtak om å innlemme rådet i prosessen.

Sterkt signal

Sara Ellen Anne Eira har vært leder av Samisk Kirkeråd i to år. Hun mener vedtaket kirken gjør om valgmøtet vil være et sterkt signal om urfolks rettigheter for kirkesamfunn i andre land. Hun mener måten hun selv ble valgt på illustrerer hvor tilfeldig den nåværende valgordningen fungerte og hvor svak den var rent demokratisk. Hun ble foreslått av én person og valgt.

– Det ga meg intet mandat og knapt noen å forankre min deltakelse i. Nå vil de som velges til et verv også få med seg et mandat. Det vil gi en mye større tyngde til det arbeid du gjør som tillitsvalgt, sier Eira.

LES OGSÅ: Kirken har vært for taus

Den nåværende elektorordningen har fungert så dårlig, at selv de som er innvalgt gjennom den har vanskelig for å forklare hvordan den var ment å fungere. Demokratisk har den heller ikke blitt oppfattet å være.

Ikke kirkemøte

I arbeidet med valgmøtet har det vært kalt et «samisk kirkemøte». Det sluttet man med, fordi det er et begrep man ville forbeholde Den norske kirkes øverste organ. Eira understreker også at valgmøtet ikke er et kirkemøte. Det vil ikke ha noen vedtaksmyndighet.

LES OGSÅ: Samer møtt med brutal forkynnelse

Anne Dahlheim var leder av Samisk Kirkeråd før Eira. Nå er hun medlem av Kirkerådet. Hun er likevel ikke i tvil om at ordningen vil bety en vitalisering.

– Det vil kreve mer engasjement, og jeg tror det vil motivere til større deltakelse. Det er viktig å ha et sted der vi kan drøfte saker i det samiske samfunnet. Metoo-saken er et aktuelt eksempel, men også saker som hvilken trosopplæring vi trenger og hjemmedåp er temaer vi trenger å drøfte, sier Dahlheim.

– Du skal huske at vi samer bor veldig spredt og møtes sjelden. Når vi møtes på Samiske kirkedager i nordisk regi, ser hvor viktig det er å treffes for å snakke om felles spørsmål.

Kritiske røster

Av 42 høringssvar er det 12 som har stilt seg kritisk. Presteforeningen er redd Samisk valgmøte vil kunne oppfattes som «en utvikling av parallell struktur med Den norske kirkes styringsorganer». Vardø menighetsråd ser bort fra samisk tilhørighet og sier at kirkens rådsmedlemmer «bør velges på grunnlag av dåpens tilhørighet og på grunn av personlig engasjement». Kautokeino menighetsråd mener at «slike møter lett får en kirkepolitisk overtone som vil flytte fokus fra kirke og kristenliv til kirkepolitikk».

Tunge høringsinstanser som Kirkelig utdanningssenter i Nord og domprosten i Tromsø mener det blir for kostbart om møtet bare skal handle om valg. Når rammene utvides til også å drøfte aktuelle kirkelige-, teologiske og samfunnsspørsmål, mener de det er lettere å forsvare.

Historisk linje

I fjor var det stor feiring i Trondheim fordi det var 100 år siden det første samiske landsmøtet ble arrangert i Metodistkirken i byen. Nå skrives det igjen samehistorie i Trondheim.

I nyere kirkehistorie ble 1992 et avgjørende år da Samisk Kirkeråd ble opprettet. I 2010 begynte arbeidet med å utrede et samisk valgmøte. I 2011 vedtok kirken en strategiplan for samisk kirkeliv kalt «Livskraftig og likeverdig». Viktigheten av dette står helt klart for Anne Dahlheim.

– Vi må ha system og struktur å jobbe innenfor dersom vi skal lykkes med å gjøre folk engasjerte og aktive. Det er et skrikende behov for å rekruttere samiske ungdommer til kirkelig tjeneste. Likevel står kirken sterkt. Vi opplever ikke de samme fallene i dåps- og konfirmasjonstall som i de store byene. Kirken har lenge vært et sted
der samer hører til. Hadde vi ikke vært kirkegjengere, hadde ikke dette kommet, sier Dahlheim.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur