Kultur

En luthersk Martin Luther King er utenkelig

Han var en av de viktigste politiske skikkelsene i moderne historie. I dag glemmer vi hvor kontroversiell han var i sin egen samtid.

– I dag tror jeg han blant folk flest er mer kjent enn mannen som han er oppkalt etter, sier den svenske forskeren Fredrik Sunnemark om Martin Luther King. For nøyaktig femti år siden ble han myrdet i Memphis, Tennessee.

Mannen vant allerede som 35-åring Nobels fredspris for sin utrettelige kamp for likhet og rettferdighet.

Men helt siden hans død har forskerne revet seg i håret for å forstå hvilke tanker og mennesker som skapte fenomenet Martin Luther King.

Impulser

– Ja, det finnes en hvit, teologisk arv, som han gjerne henviser til i tekstene og talene sine. Men det er den afroamerikanske baptistiske tradisjonene som er helt avgjørende for ham. Han sier det selv at «I hjertet er jeg en baptistpastor», mener Fredrik Sunnemark, som hører til en nyere bølge i King-forskningen, en som har vært opptatt av å forstå den afroamerikanske tradisjonen på egne bein.

Her fant King ikke bare en kirkelig infrastruktur, en plattform og publikum, men han fikk også avgjørende teologiske og retoriske impulser.

– Dette er i stor grad en muntlig tradisjon, og en måte å forholde seg til Bibelen på, der bibelfortellingene ses som et drama som fortløpende utspiller seg, sier Sunnemark, og mener politikeren King kan ikke skilles fra predikanten King.

– Han snakket nesten aldri rent politisk eller rent religiøst. Han forsto disse tingene gjennom hverandre.

Retorikk

Kings taler regnes som noen av de mest kraftfulle i moderne tid. Da han erklærte «I have a dream» ved Lincolnmonumenetet i Washington i 1963, ble ordene hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere. Sivert Angel, førsteamanuensis i homiletikk ved Teologisk fakultetet, Universitetet i Oslo, påpeker at «drøm»-motivet ble utviklet gjennom en sjelesorgsamtale, via prekener og videre inn i hans politiske taler.

– Motivkretsen som driver det hele er hentet fra profetier i Jesajas bok om det lovede land. Det er dette som driver det hele, sier Angel.

Også de andre ikoniske talene hans bæres av de bibelske fortellingene. Kvelden før King ble drept sto han frem som en apokalyptisk taler. Nå knyttet han an til Exodus-fortellingen, om Gud som grep inn og befridde folket fra Faraos fangenskap.

Talen er typisk for den dreiningen som King tar, sier Sunnemark.

– Når han sier «I have a dream», tror han at den politiske og sosiale situasjonen vil forandre seg fordi budskapet hans blir hørt. Men forandringene lar vente på seg, og King fremstår mer og mer som en «dømmende profet», sier Sunnemark.

Strategi

– Han blir skarpere og mer dystopisk med årene, nikker David Hunstad, som har undersøkt Kings ikkevolds-strategi i en masteravhandling.

Her fant han at Kings strategi utvikles gjennom kontakten med den amerikanske pasifistbevegelsen som oppsto etter 1. verdenskrig. Han adopterer deres synspunkter, og får disse til å matche med kristen etikk, men dette kommer sjelden tydelig frem i tekstene hans. Kontakten med dette nettverket blir også viktig også for å etablere King som offentlig person, og gir borgerrettighetsbevegelsen en tydeligere stemme i massemediene.

– Hvorfor er det vanskelig å avgjøre hvilke kilder King bygger på?

– Fordi når King skriver tekstene sine, så har han en agenda. Han ønsker å få gehør for sin sak. Da må han skape troverdighet. Det gjør han ved å vise til at han kjenner den vestlige, filosofiske tradisjonen, og at hans standspunkter er grunnfestet i den kristne etikken.

Guds redskap

King kjempet gjennom livet med beskyldninger om at han var kommunist. Han mente i fullt alvor at samfunnet måtte forandres radikalt nedenfra. Samtidig avviste han en ren, ateistisk verdensforståelse. Han var overbevist om at en guddommelig kraft styrte historien, og at menneskene var Guds redskap som bidro til å forandre verden.

– Altså hadde han et optimistisk menneskesyn?

– Han mente at historien hadde bevist at det finnes noe i menneskenaturen som hindrer oss i å gjøre det gode. Samtidig tar han også avstand fra en tenkning om at mennesket var totalt fordervet. Fordi han tenkte at Gud driver universet i retning av fullkommenhet og rettferdighet, sier Hunstad.

TV-ens gjennomslag

Måten å argumentere på er typisk for King. Han starter med å fremlegge to ytterpunkter, og velger deretter en tredje vei. Sunnemark har i sin forskning pekt på hvordan King her er inspirert av hegeliansk dialektikk: Historien beveger seg fremover gjennom syntesene.

Betegnende nok er Kings ettermæle blitt langt mindre friksjonsfritt enn det ryktet han en gang hadde.

– I dag symboliserer han den ultimate godhet, og er en skikkelse alle vil være på lag med. Vi har lett for å glemme hvor omstridt han var da han levde, sier Sunnemark.

– Hva har gjort ham så ikonisk?

– Måten han døde på er en ting. Men det handler også om hvordan borgerrettsbevegelsen får et globalt gjennomslag. Det handler om TVens gjennomslag. Og det handler selvsagt om hvordan han lykkes med å ramme inn den politiske kampen, som en kamp som står mellom godt og ondt. Dessuten hadde han jo et navn som passet godt med disse bibelske konnotasjonene.

Navnebroren

Hvorfor fikk han det? Historien er visstnok slik at faren hans, som også var baptistpastor, besøkte Europa og Wittenberg, kirkereformatoren Martin Luthers hjemby.

– Hvor mange paralleller er det egentlig mellom de to?

– Ingen, ifølge Angel.

– Begge jobber forsåvidt typologisk, de tenker seg at bibelske fortellinger gjentar seg i vår samtid. Forskjellen er at Martin Luther King gjør teologien til et politisk budskap, mens når de radikale bondeopprørene gjør det samme, vender Martin Luther seg mot dem og minner om at «Mitt rike er ikke av denne verden».

Ja, forresten. En luthersk Martin Luther King er utenkelig. Til det er måten man preker på for forskjellige. Lutherske prekener tar utgangspunkt i en bibeltekst, og utlegger denne. Baptistiske prekener er derimot langt mer moralske og tematiske.

– Derfor er det ofte vanskelig å skjelne mellom en politisk og en religiøs tale, sier Angel.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur