Kultur

Advarer mot verktøyene i barnevernet

Barnevernsforskere roper varsko om verktøyene som brukes i risikovurdering av omsorgssvikt. De mener dagens maler er mangelfulle, og fraråder bruk.

– Vi har avslørt flere systemsvakheter, og vil advare beslutningstakerne mot ukritisk bruk av dette verktøyet, sier Svein-Arild Vis.

Han er prosjektleder på et forskningsprosjekt ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse og barnevern, ved Norges arktiske universitet i Tromsø. De har fått i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoret (Bufdir) å evaluere den norske Kvellomalen.

Kvello

Malen er oppkalt etter Øyvind Kvello, og er mye brukt i norsk barnevern. Hensikten er å kartlegge svikt i omsorgen, og som grunnlag for å sette inn tiltak fra barnevernet. Den er integrert i det elektroniske journalsystemet som majoriteten av norske kommuner bruker for sine avgjørelser om å sette inn omsorgstiltak.

Malen inneholder 28 tema som det kan scores på en skala fra 0-6. Dette er for eksempel barnets kompetanse, barnets meninger og ønsker, samt fars og mors forståelse av barnet. Forskerne mener flere forutsetninger må være til stede for at det skal være nyttig å tallfeste funksjonsnivå eller omfanget av problemet. Det bør også være scoringsinstruksjoner som forklarer hva som skal vektlegges, og det trengs et datagrunnlag for å skille mellom det som er vanlig og det unormale.

Forskningsprosjektet har påvist flere hull, som utgjør en risiko for at viktig informasjon ikke blir tatt hensyn til når barnevernsvedtakene fattes.

– Malen tar ikke opp hvordan barnet takler skolesituasjonen, og den fanger heller ikke opp grunnleggende behov som søvn og ernæring. Et slikt verktøy skal være en sjekkliste for viktige punkter i saksbehandlingen av en barnevernssak, men dagens verktøy er mangelfullt, forteller barnevernsforsker Vis.

LES MER: Vil ha bare offentlige og ideelle aktører i barnevernet

Instrumentell bruk

Det finnes ingen dokumentasjon på at risikofaktorene som telles opp i Kvellomalen har klar sammenheng med alvorlighetsgraden i en barnevernssak.

– En instrumentell bruk av denne sjekklisten kan føre galt av sted. Scoren i dette skjemaet vil ofte bli et sentralt premiss videre i saksbehandlingen. Sterke – og feilaktige – føringer herfra vil kunne få svært uheldige konsekvenser for de involverte, sier Vis.

Han mener det er en svakhet at flere av faktorene i malen ikke er relevante for barnets omsorgssituasjon.

– Mange familier vil score høyt på risikofaktorer, mens et barn i familien kan ha det helt utmerket. Ofte skyldes situasjonen at barnet er disponert for utviklingsvansker som ikke skyldes foreldrene. I dag er det vanskelig å få slike eksterne faktorer frem i lyset. Derfor fraråder vi å bruke summen av risikofaktorer som grunnlag for vedtak som er livsviktige for de det gjelder, sier Vis.

Risiko

Barnevernet er ofte under sterkt press – fra de berørte, fra fagpersoner, og i mediene. Fylkesmannen i Oppland fant i fjor at barnevernstjenesten i Land kommune hadde begått lovbrudd i 89 prosent av sakene. Også gjennom den såkalte Lommedalen-saken, der en 13-åring døde, er det rettet kritikk mot barnevernet.

– Vi trenger systemer som minimerer risikoen for at noen faller i gjennom. Avgjørelser i barnevernet skal selvfølgelig ha et element av skjønn, men et godt kvalitetssystem i bunnen reduserer faren for skjønnsmessige feil, sier Vis.

Han beskriver barnevernssektoren som krevende.

– Det er en uhyre vanskelig oppgave. Selv de beste metoder kan komme til kort. Det er mange kryssende interesser, lojalitet og bindinger mellom barn og foreldre – og et sterkt medietrykk, sier han.

Han mener norsk barnevernstjeneste generelt er godt rustet.

– Det kom et krafttak i 2012, det var på høy tid, og det pågår fortsatt. Det kom etter nedslående rapporter fra både Riksrevisjonen og Helsetilsynet, der det kom frem at barna ikke ble hørt. Vi håper at vår rapport vil bidra til at det utvikles nye og gode verktøy for sektoren, sier Svein-Arild Vis.

LES MER: Kutt i tjenester fra ideelle barnevernssentre

Som politietterforskning

Elisabet Gording Stang er professor i rettsvitenskap ved OsloMet Storbyuniversitetet, med barnerett som spesialfelt. Hun forteller at det ikke undervises i Kvellomalen ved bachelor i barnevern på OsloMet. Hun støtter kritikken fra forskerne i Tromsø, og er skeptisk til standardiseringen som følger av Kvellomalen, når feltet er så komplisert.

– Jeg er redd for at en slavisk bruk av slike maler ikke treffer når barnas omsorgssituasjon skal vurderes. Barneverntjenesten skal likebehandle, men samtidig møte ulike individuelle behov, sier hun.

– Man står i et konstant spenn mellom bruk av skjønn og tilgjengelige verktøy, som kan lette arbeidspress og effektivisere. En slik mal kan være nyttig som supplement, men for ensidig malstyring kan ende galt av sted i avgjørelser som griper sterkt inn i menneskers liv. Det kan i verste fall svekke alle parters rettssikkerhet.

Hun mener barneverntjenesten må ha en åpen tilnærming til sakskomplekset, mer på linje med politietterforskning.

– Man må ikke låse seg i ett spor, men konstant være på utkikk etter alternative forklaringer. Barnevernansatte er nok ikke like trent på dette som politiet, og man risikerer å overse alternative årsaksforhold.

Samarbeid

Hun er opptatt av å se barnets og familiens situasjon i en større kontekst.

– Jeg lurer på om man i for liten grad samarbeider med andre instanser som skole og helsevesen – og Nav. Mange barnevernssaker bunner i krevende livsbetingelser, og handler ikke nødvendigvis om omsorgssvikt. Det er ikke lett å være god mor når du ikke har penger eller et sted å bo, eller sliter med helsemessige utfordringer, sier Stang.

Hun stiller også spørsmål om det nødvendigvis er barneverntjenesten som skal ordne opp i økonomiske problemer i en familie.

– Det ligger et sosialt stigma i det å bli barnevernsbarn, kanskje inkluderer vi for mange mindre alvorlige saker inn under barnevernet, spør hun.

Jeløya

Det pågår en debatt om hvor bredt barnevernet skal favne, og om sektoren skal innrette seg mer mot de mest risikoutsatte. Hun ser frem til revisjonen av Barnevernsloven som Barne- og likestillingsdepartementet nå jobber med. Hun ønsker seg en lovfesting av kompetansekrav, og en bemanningsnorm, og mener det kom positive signaler i regjeringens Jeløya-erklæring.

Hun mener det trengs en bemanningsnorm.

– Det finnes eksempler på saksbehandlere som sitter med 48 saker samtidig. Det er helt uforsvarlig. Samtidig er det barneverntjenesten som får all kritikken, mens de ansvarlige kommunepolitikerne slipper unna – helt til Fylkesmannen må slå ned på uholdbare tilstander, sier Elisabeth Gording Stang.

Til Vårt Land sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet at de vil legge frem et høringsnotat med forslag til ny barnevernslov i 2019. Den nye loven skal bedre rettssikkerheten gjennom et forenklet og tidsriktig regelverk.

– I Jeløya-plattformen fremgår det at regjeringen vil stille sterkere krav til tjenestene. Vi har satt i gang arbeidet med å vurdere kompetansekrav, både til den enkelte medarbeider og til tjenestene generelt, sier Skaug.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur