Både hun selv og store deler av det litterære Sverige ble overrasket da teologen tiltrådte det kriserammede instituttet før jul. Mange gleder seg nå over at det kristne perspektivet er sikret plass og ettertanke. De 18 medlemmene av akademiet utpeker hvert år vinneren av verdens største litteraturpris, Nobelprisen.
Jayne Svenungsson er professor i systematisk teologi ved Universitet i Lund. Kristeligt Dagblad har spurt henne hvordan hun ser på teologiens rolle i Det svenske akademiet og snakket med henne om skandalene rundt sex-krenkelser og luksusliv som har ført den store institusjonen inn i en tillitskrise.
#metoo
Krisen fikk mange til å kreve endringer. Mannen til et av Akademiets medlemmer ble beskyldt for seksuelle krenkelser i kjølvannet av #metoo-bevegelsen. Deretter kastet mediene seg over medlemmenes privilegier i form av gratis limousin, gratisbilletter og fri tilgang på leiligheter i Berlin og Paris.
Disse sakene kom opp før Svenungsson tiltrådte. Hun er sikker på det vil bli håndtert på en klok måte. Hun håper den interne undersøkelsen som er i gang vil avklare hva som er berettiget kritikk, og hva som har vært det hun kaller «uberettiget skittkasting drevet av mediene».
– Mange har etterlyst en endring i kulturen - også med private goder. Ser du det som din oppgave?
– Jeg mener det er viktig å skjelne mellom rimelige og urimelige fordeler. Få journalister har nevnt at store deler av medlemmenes arbeid er ulønnet. Mitt arbeid vil omfatte rundt to arbeidsdager i uken medregnet pendling fra Lund til Stockholm. Hadde jeg ikke allerede hatt en leilighet i Stockholm, ville det vært helt rimelig at jeg ble tilbudt en overnattingsleilighet, og jeg forventer selvfølgelig kompensasjon for de omkostninger som pendlingen innebærer.
– Når det er sagt, vil jeg samtidig understreke at jeg ikke har mye tilovers for ubegrunnede goder. Jeg kommer selv fra en beskjeden middelklassebakgrunn og har alltid satt min ære i at goder skal stå i forhold til arbeidsinnsats og kvalifikasjoner.
Farlig vei
– Teolog og forfatter Joel Halldorf har skrevet at teologiens språk kan være nyttig for Akademiet. Han nevner synd, omvendelse, oppreisning og forlatelse. Er du enig?
– Jeg er helt enig med ham. Men jeg vil gjerne tilføye at teologien ikke bare har et språk for fiasko og oppreisning. Den har også et språk for selvkritikk og tvil som jeg ofte savner i offentligheten. Historiene fra Bibelen er fulle av eksempler på hvordan mennesker konstant blir stilt til ansvar for sine handlinger: Adam, hvor er du? Kain, hvor har du gjort av Abel? Hvem er syndfri nok til å kaste den første stein?
– Framfor alt er det i den bibelske tankeverden en følelse for det komplekse vesen som mennesket er. Vi er sjeldent rene monstre eller rene helgener. Derimot tror jeg at vi risikerer å bli farlige idet vi begynner å innbille oss at vi er helgener, og at vi alltid står på den riktige siden, kort sagt; når vi mister evnen til å tvile på oss selv.
– Du har ikke profilert deg som feministteolog, men har et klart fokus på kjønn. Noen mener at Akademiet bør moderniseres. Hvordan vil du bidra til det, og hvilken rolle kan kjønn spille i en slik prosess?
– Jeg tror også Akademiet har godt av en balansert kjønnsfordeling. Og faktum er at flere kvinner enn menn ble valgt inn i Akademiet i dette tiåret. Men jeg tror ikke man skal stirre seg blind på kjønn hvis man vil etterstrebe en dynamisk sammensetning. Det er også viktig å ha mennesker fra forskjellige sosiale og kulturelle bakgrunner hvis man vil skape et kreativt miljø.
– Hvordan vil du som teolog med blikk for etikken og filosofien bidra til Akademiets arbeid?
– Jeg tror at min viten om den bibelske arven kan utfylle en viktig funksjon. Og med det mener jeg den bibelske arv i dens videste forstand – jødisk så vel som kristen, teologisk så vel som filosofisk, historisk så vel som kulturell.
– Ofte undervurderer vi hvor sterkt den kristne kulturarven har preget den vestlige sivilisasjonen og også andre kulturer. I takt med at vår generelle innsikt i den bibelske arven blir mindre, blir vi stadig dårligere rustet til å tolke og forstå litteraturen. Jeg antar derfor at valget av meg blant annet er motivert av en bevissthet hos Akademiet om verdien av å ha et medlem som har kunnskap om den bibelske arv.
Hen Jesus
– Du er ikke en teolog som ofte blander deg i kirkens saker, men hvordan har du opplevd de store slagsmålene i det siste? Jeg tenker særlig på debatten om den svenske kirkes kjønnsnøytrale omtale av Gud i kirkehåndboken som ble omtalt i mange deler av verden.
– I det store og hele synes jeg det har vært en god debatt hvor begge sider har viktige poenger. Det er to grøfter å falle i. Den ene er med nebb og klør å motsette seg all fornyelse av språk og teologi. Det er ikke bare uhistorisk, for kirkens teologi og liturgi har alltid vært i forandring. Det er også potensielt skadelig – for et liturgisk språk som ingen lenger forstår eller kan ta til seg, vil til slutt fjerne menneskene fra kirken. Den andre grøften er når tilpasningen til nåtidens behov går så langt at vi mister følelsen for oss selv som historiske vesener. Å gå inn i et historisk rom, lytte til salmer eller bønner som har vært fremført gjennom århundrer med de samme ordene, det gjør noe med oss som mennesker. Det minner oss om at vi er en del av en historie som er mye større enn oss selv. Noen ganger kan det åpne øynene våre for det kortsiktige i det vi anser for rett og riktig på ett bestemt tidspunkt.
– Men er du motstander av at man omtaler Gud kjønnsnøytralt i kirkehåndboken?
– Nei, det er jeg ikke, og jeg har i det hele tatt vanskelig med å forstå problemet med å omtale Gud i kjønnsnøytrale vendinger. Gjennom historien har de store teologer alltid hatt ydmykhet til å innrømme at Gud overstiger menneskelige begreper, representasjoner og kategorier. Gud kan ikke reduseres til et eller annet av menneskets kjønn. Jeg vil for øvrig nevne at det er et forsøk på å skape et mindre ekskluderende teologisk og liturgisk språk. Ved å henvise til Gud som fader eller konge har man gitt guddommelig herlighet til en del av menneskeheten. Som den amerikanske teologen Mary Daly formulerte det: Hvis Gud er mann, er mannen Gud.
Etterfølgelse
– I et intervju med Svenska Dagbladet nevner du at religion kan føre til ekstremisme, fanatisme og vold. Du sier også at idéen om Europa som et kristent fellesskap kan være farlig hvis det betyr at det ikke skal være plass til andre religioner. Mener du at det er et vilkår for enhver religiøs dyrkelse, at det er en fare for at det utvikler seg til ekstremisme? Og hvordan?
– Jeg vil nok insistere på at alle religioner er så komplekse at de inneholder elementer som også kan brukes på en destruktiv måte. Det betyr likevel naturligvis ikke at det vil være tilfellet med enhver religiøs utøvelse. Hvis vi tar troen på at du skal elske din neste som deg selv, så må man anstrenge seg for å vri det til det motsatte. Men ta eksempelvis idéen om etterfølgelse i den kristne tradisjon. Det er en fantastisk idé som til alle tider har inspirert mennesker til gode og selvoppofrende handlinger. Men i noen situasjoner er den samme idéen blitt brukt til å forherlige lidelse og ledet til umotivert selvfornektelse, ikke minst blant kvinner. Dette er for øvrig enda et eksempel hvor feministisk teologi har gitt et viktig bidrag.
Intervjuet sto først på trykk i Kristeligt Dagblad.
