Kultur

Brakte gospel ut til folket

Edwin Hawkins moderniserte ­gospellåt «Oh Happy Day» ble en verdenshit i 1969. Med Kanye West er gospel tilbake på hit-listene.

Det var Edwin Hawkins som først fikk gospel inn på de kommersielle hit-listene. Mannen som døde for en uke siden, 74 år gammel, fikk stor suksess med «Oh Happy Day» i 1969. Den nådde 4. plass i USA, 2. plass i England, og var på toppen av listene i en lang rekke andre land. «Oh Happy­ Day» er gospellåten som gjennom tidene har hatt størst kommersiell suksess, i konkurranse med Oceans (og flere andres tolkninger av) «Put Your Hand In The Hand». Samtidig vitnet ­solisten Dorothy Combs Morrissons fremføring av «Oh Happy Day» mer om gospel-forkynnelse enn om gospel-underholdning.

Crossover

Hawkins' hit-låt var en gospelversjon av en salme­ fra 1700-tallet. Den var med på LP-en Let's Go Into The House Of The Lord, som ble spilt inn i ­Edwin Hawkins' menighet Ephesian Church Of God in Christ i Berkeley, California i 1968. De håpet den ville selge 500 eksemplarer. Singelen «Oh Happy Day» solgte sju millioner.

«Oh Happy Day» kunne fort bare blitt låt nummer åtte på en LP nesten ingen­ hadde kjøpt, hvis ikke en DJ ved en radiostasjon i San Francisco hadde oppdaget den. Snart spilte alle radiostasjonene den. Folk nynnet på den, de løp og kjøpte den. Paul Simon hadde såvidt nevnt Jesus i pop-låten «Mrs. Robinson» i 1967 («Jesus loves you more than you will know...»). I «Oh Happy Day» var Jesus gjennomgangsfigur. Derfor minnes i dag Edwin Hawkins som en crossover-gospelsanger. «Oh Happy Day» åpnet alle dører.

LES OGSÅ: Snoop Dogg topper hip-hop–vekkelsen

Gospelsjokk

Lenge før «Oh Happy Day» hadde Elvis Presley, Johnny Cash, Jerry Lee Lewis, Aretha Franklin, Marvin Gaye, Buck Owens, Dolly Parton, Ray Charles, Little Richard og Sam Cooke laget flere­ glimrende gospelalbum. De fleste av dem ­tonet senere ned gospel-profilen. Moderne gospel, hvor Andrae Crouch var stjernen, var lenge forbeholdt kirkene og de kristne musikkmiljøene. At Madonna og Michael Jackson et par ganger benyttet Crouch som gospel-innslag, gjorde ham ikke mer aktuell­ for de sekulære listene hvor «Oh Happy Day» hadde tronet i toppen. Crouch' «Soon And Very Soon» ble fremført i begravelsen til Michael Jackson, men ble likevel bare en hit i kristne miljø­er. London Community Gospel Choir nådde heller ikke de store massene, selv om ­Madonna inviterte dem med på konserten sin i Hyde Park i 2005.

Da Bob Dylan dukket opp med Slow Train Coming i 1979, var det ingen gospel-referanser i hans sekulære pop og folkrock-verden. Derfor fikk mange sjokk. The Winans, The Blind Boys og Staple Singers, kom fra kirkene, det gjorde ikke Dylan. «Gotta Serve Somebody» var sannsynligvis for krass i forkynnelsen til å nå like høyt som den mer ­jublende «Oh Happy Day».

Oversett

I Norge var det også lenge gospel-tørke utenfor kirk­ene, fram til Oslo Gospel Choir i 1990 ga Ola Nordmann gospelsjokk med «Get Together» i beste sendetid i Dan Børge Akerøs Lørdan. Statskanalen hadde fram til da nesten totalt oversett slik forkynnende musikk. Med formateringen ble det enda dårligere stelt. Hvem ville vel høre gospel? Men Akerø kom fra Frelsesarmeen,­ han visste det fantes kvalitet i gospel og kristen musikk – også i Norge.

Da Stephen Ackles ga ut The Gospel According to Stephen Ackles i 1999, var det få som brydde seg. Når han nå er ­aktuell med A Thing Called Love – The Gospel Album, sammen med Paal Flaata (Midnight Choir) og Vidar Busk, kan fort også dette albumet forbli en godt bevart hemmelighet i mediene. Fredag legger trioen ut på en 48 konserter lang kirketurné for å markedsførere seg selv. Gospel­sanger, slik Elvis, Edwin Hawkins og flere gospelkor har sunget dem, har ikke lenger nyhetens interesse. Hverken VG eller NRK rydder lenger plass for Oslo Gospel Choir. At Ackles, Busk og Flaata­ nå likevel velger å prioritere gospel, kan ikke skyldes annet enn kjærlighet til dette kulturelle grunnfjellet.

Hiphop-gospel

Verdens mest kjente rapper, Kanye West, fikk en kjempehit med «Jesus Walks» i 2009. På hans siste album, The Life Of Pablo (2016), får han hjelp av gospelsangeren Kirk Franklin. Også sistnevnte har i flere år vært en nymotens gospel-ambassadør i den sekulære musikkverdenen. I forbindelse med utgivelsen av ­Kanye Wests gospel-album, hevdet stjernen at han og Franklin hadde stått for to prosent av produksjonen, resten hadde Gud sørget for.

Slik Edwin Hawkins fornyet den opprinnelige 1700-tallshymnen «Oh Happy Day» med 1960-tallets R&B, har Kanye West og Kirk Franklin med sine hiphop-rytmer modernisert gospel-musikken til Hawkins og Crouch. Slik kom gospel tilbake på hit-listene.

LES OGSÅ: Hiphop har ofte handlet om vold, raske penger og lettkledde damer. Nå rapper flere av de største stjernene heller om tro.

Enklere

Med sosiale medier og strømming er det blitt enklere­ for gospelsangere å «krysse over» til et verdslig marked. Lenge­ var det nesten umulig. DJ-en i San Francisco, som startet det kommersielle skredet med «Oh Happy­ Day», var også da et unntak. Fra 1970-tallet har gospel i USA hatt egne lister, egne ­radiostasjoner, ofte også egne plateselskap. Tendensen har vært den samme i Norge. Først de siste årene har for eksempel gospel-lovsangeren David André Østby vært på toppen av de kommersielle strømme­listene. Albumet ­Eksplosjon er strømmet tre millioner ganger. Hadde han måttet gå veien gjennom NRK og de store plateselskapene, hadde han for de fleste sannsynligvis forblitt en godt bevart hemmelighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur