Kultur

Samler på folketro

Sjekk hvordan troll og underjordiske herja ditt nabolag – på nytt kart.

«Rett som det var, gjekk døra op, og inn kom et kvinnfolk så vakker og pen så det var store ting. Ho sette sig bort åt’n Knut og vilde stelle me’n (kjæle), og så fort hain skøv’a tur fange sitt, så fort kom’a op i att. Hain hadde e vassbytte stånes på bubenken. Hain drakk kalvatten og toks (kjempet) med kvinnfolket hele natta. Men ut på måråsia, ma’ det bynte å gråne tå daoen, gjekk a att. Og da a smatt ut gjønnøm budøra, såo’n tydelig kurompa unner stakken på’a.»

Slik gikk det da Knut Balke skulle overnatte i Storkjølbua i Ytre Rendalen. Da han hadde spist og skulle legge seg til å sove på brisken, kom huldra på besøk.

Sagnkart

Dette er bare ett av mange sagn du nå kan trykke deg fram til på nettsidene til Universitetet i Oslo. Norsk folkeminnesamling har nylig lansert et kart med oversikt over norske sagn og myter. Fra fortellingen om en varulv på vift i Lindesnes i Vest-Agder, til dansefest med fanden i Kåfjord i Finnmark, er så langt rundt 400 små fortellinger satt på kartet, og kategorisert i sekke­betegnelser som «døden og de døde», «skogsvetter», «de underjordiske» og «troll og kjemper». Nå kan du finne ut akkurat hvilken type skrømt som herja ditt nabolag i gode gamle dager.

Der du bor

– Mange er opptatt av sin hjembygd og hvilke fortellinger som ble fortalt der, og i dette nye sagnkartet kan alle som er interessert finne sagnene fra sitt hjemsted, sier Line Esborg, kulturhistoriker ved Universitetet i Oslo i et intervju på universitetets hjemmesider.

Sagnkartet er et samarbeid med Norsk folkeminnesamlings svenske motpart, Institutet för språk och folkminnen. Krysser du av for svenske sagn og drar deg et stykke østover på kartet, får du tilgang til over 6.000 fortellinger. Planen er at den norske versjonen skal til seters å gjøre seg fet i tida som kommer:

– Dette er bare første fase i innsamlingen, og vi håper å bygge den ut med flere sagn og mer kunnskap om personene som samlet dem inn. Dersom folk har fortellinger fra sin hjembygd som ikke er med, blir vi veldig glade hvis de tar kontakt med oss, forklarer Esborg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur