Kultur

Delingen vi angrer på

Har delekulturen på sosiale medier gjort det vanskeligere å skille mellom rett og galt? – Ungdommene blir overrasket når vi forteller dem hva som er lov eller ikke, sier senteret Sex og samfunn.

– En typisk hendelse er at man deler et bilde med noen man stoler på og tror det stopper der, men så blir det delt videre likevel, sier Maria Rosøk.

Hun er daglig leder i Sex og samfunn, som er landets største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

– Vi ser helt klart at deling av bilder i sosiale medier er et økende problem blant unge.

Historiene deres er godt dokumentert i media. Privatpersoner så vel som kjendiser som Nora Mørk, forteller sine historier om nakenbilder på avveier.

Bare den siste måneden har norske medier skrevet 240 saker som inneholder ordet «nakenbilder», viser et søk i mediearkivet Retriever.

Forrige uke ble det kjent at dansk politi har anmeldt 1.004 barn og unge for distribusjon av seksuelle bilder og videoer av en 15 år gammel jente.

– Delingskulturen blir mer utbredt, og grensene for hva man kan tillate seg å dele eller ikke er uklar for mange unge, sa psykolog Kuno Sørensen til Kristeligt Dagblad.

LES OGSÅ: Vil ha sexprat i barnehagen

Delingskultur

Hvilke spilleregler som gjelder på sosiale medier er vidt forskjellig fra sted til sted, forteller førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, Anders Fagerjord.

Han forsker på hvordan teknologi påvirker kommunikasjon.

– Spillereglene varierer voldsomt fra land til land, sier han, med henvisning til forskningsprosjektet «Why we post» fra University College London.

Blant unge i Norge er deling av seksuelt innhold er en del av kulturen.

Undersøkelsen Barn og medier fra 2016 viser at 9 prosent av barn i alderen 13–16 år har sendt nakenbilder av seg selv. For unge i alderen 18–30 år er tallet hele 46 prosent, viser en undersøkelse gjort av Norstat for NRK.

De nye medienes utforming er ikke nødvendigvis problemet, tror Fagerjord. De sosiale aspektene gjør det kanskje lett å tråkke over streken, men skaper også muligheter for sosialt korreks.

– Denne teknologien gjør det like mulig å uttrykke dårlige holdninger og dømmekraft som gode. Folk bruker sosiale medier til å spre anti-mobbekampanjer, foreldreråd og lignende. Det er ikke mediene som legger premissene for hvordan vi uttrykker oss der, men hvordan vi er.

Forvirring

En del barn og unge er forvirret om hva som er moralsk og juridisk riktig atferd på internett, men ikke nødvendigvis på grunn mediene i seg selv, forteller Elisabeth Staksrud.

Også hun er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og er en del av et internasjonalt forskningsprosjekt på barn og unges bruk av internett, «EU Kids Online».

– Vi har sett at forvirringen har blitt større noen ganger fordi voksensamfunnet ikke alltid gir et godt eksempel. Mange opplever eksempelvis at foreldrene publiserer bilder av dem på nett uten å ha spurt barnet om at det er greit. Det kan gjøre at man ikke opplever at det «er så viktig» å få tillatelse til dette fra venner, sier hun.

Staksrud råder foreldre til å gi konkrete og spesifikke regler og råd om nettbruk, fremfor de mer generelle som «ikke finn på noe tull».

– Si at det ikke er lov å mobbe noen på nettet eller sende drapstrusler, ikke fordi de er «for unge», men fordi det ikke er lov etter norsk lov.

Når en ser på motivasjonen til unge som tråkker over grenser på nettet, er det ofte forvirring eller nysgjerrighet som ligger bak, viser forskningen.

– En del opplever at dette er noe alle gjør og får aldri forklart at det ikke er lov.

LES OGSÅ: – Trygge voksne er viktig

Visuelt

Ungdommene Sex og samfunn snakker med, forteller at de deler bilder av seg selv for å få oppmerksomhet og bekreftelse. De bruker bilder for å rope etter oppmerksomhet.

I forskningsprosjektet «Why we post», fant man at kommunikasjonen blir stadig mer visuell. Tekstmeldinger og telefonsamtaler byttes ut med Snapchat og videosamtaler.

– I dag er kameraet en helt naturlig del av hverdagen. Vi har det med oss i lomma alle sammen. Jeg tror at medier som Snapchat kan senke terskelen for å dele seksuelt innhold, fordi bildet forsvinner etter man ha åpnet det, sier Fagerjord.

Noen av de mange sakene der seksuelle bilder har kommet på avveier stammer fra hacking, men svært mange er også sendt frivillig.

Problemet er at terskelen for å dele videre er lav og at ungdommene ikke kjenner grensene for hva som er moralsk og juridisk innenfor, sier Rosøk i Sex og Samfunn.

– Ofte kjenner ikke ungdommene til lover og regler. De blir overrasket når vi forteller at man kan bli straffet for å dele bilder uten samtykke, både av seg selv og andre. Det er viktig å snakke om hvilke konsekvenser dette kan få også senere i livet.

Loven

Skolen har et ansvar for å lære unge å sette grenser for seg selv og andre på internett i seksualundervisningen, mener Rosøk.

I en undersøkelse gjort av Sex og Samfunn i 2016 svarte syv av ti lærere at deres egen seksualundervisning ikke var god nok. Like mange av elevene som ble spurt i 2017 ønsket mer seksualundervisning.

– Vi vet at vi ikke klarer å stoppe unge fra å dele bilder, så da er det viktig å få dem til å tenke gjennom om det er noe de ønsker selv, eller om de føler seg presset. Det er også viktig å minne ungdom på at alt de deler kan bli spredt på nett mot deres vilje, uansett hvem de sender det 
til.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur