– Jeg angrer jo på ting hele tiden, men det trenger ikke være negativt. Akkurat nå angrer jeg for eksempel på det jeg sa i sted, sier Sivert Moe.
Han er aktuell med podcasten «Anger», der han møter angeren ansikt til ansikt med utvalgte gjester. 24-åringen skyr ikke vanskelige temaer, men søker dem med vilje.
– Det er mye lettere å la være å ta tak i disse tingene, og det har jeg gjort mesteparten av livet mitt. Men jeg hadde det ikke noe bra med det, sier han.
Skrifteboksen
Etter å ha stått frem med angst for både P3 og Dagbladet i 2015 og 2016, brukte Moe podcasten «Sur og Sint» til å takle de vonde følelsene.
Metoden var overraskende effektiv og måtte anvendes på nytt, syntes han.
– Anger er et tema som høres litt skummelt ut, men når vi først snakker om det, er det veldig naturlig. Det er jo noe alle har erfaring med.
– Hvorfor trenger vi å prate om anger?
– Vi trenger anger til å reflektere over det dumme vi gjør, så vi kan la være å gjøre det samme på nytt. Ulempen er at man lett kan forsvinne i angeren og la den ta for stor plass, sier Moe.
Han synes skriftestolen er en god sammenligning med hva han ønsker at podcasten skal være.
– Vi burde kanskje hatt flere muligheter til å pøse ut det vi tenker på, både små og store ting, slik podcasten er for meg.
Ekte skyldfølelse
Nettopp skriftemålet er ofte brukt i Reidar Faanes’ praksis som fengselsprest i Halden fengsel.
De innsatte har som regel bedre grunn til å føle anger enn Moes gjester. Erfaringen er imidlertid den samme. Det er god medisin å bringe den frem i lyset.
– Jeg møter mye anger i samtaler med de innsatte og særlig hos drapsmenn. Skriftemålet har jeg særlig tro på, for det er en veldig konkret måte å bli tilgitt på, sier Faanes.
Under skriftemålet ikler den ellers sivilkledde mannen seg i prestekjole og får de innsatte til å skrive ned det de angrer på – på en lapp som de har med seg til seremonien.
– Noen føler de nesten fysisk at de blir kvitt en byrde, at de kan puste ut og bli fri fra noe som har preget dem veldig.
Innenfor fengselets murer kan angeren være mer ekstrem enn utenfor, påpeker Faanes, men behovet for en prat kan være like sterkt i storsamfunnet.
– Jeg opplever at alle mennesker har et behov for noen å snakke med, men ikke alle finner noen. Alt som skal til, er et annet menneske som ønsker å lytte og tåler å høre det som blir sagt.
Samtalen
Professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Per Einar Binder, har mange års erfaring fra samtaleterapi, der anger ofte dukker opp som tema.
– Min erfaring fra samtaler er at det kan hjelpe folk over fra destruktiv grubling der man kommer inn i en ond sirkel av selvanklager, til positiv selvrefleksjon, der man ser sine feil og kommer seg videre.
I situasjoner der en faktisk har gjort skade, er angeren et nyttig verktøy, tror Binder. Men det er ikke alltid vi har grunn til å angre.
– Det finnes nok av eksempler på irrasjonell anger, der liten eller ingen skade har skjedd. Dette er ikke sjeldent hos pasienter med depresjon, sier han.
Også Binder liker ideen om skriftestolen, som tror en religiøs setting kan være et godt utgangspunkt for å prate om anger.
– Det viktige er relasjonen mellom de to som prater sammen, og et felles trossystem kan være en felles plattform og måte å skape mening på.
Anger-Sivert
Å spørre noen om hva de angrer på er en veldig god samtalestarter, mener Sivert Moe.
– Når vi først snakker om det, er det veldig naturlig og morsomt, sier han.
Samtalene i podcasten hans er dermed overraskende lettbeinte. De vanskelige temaene har kanskje blitt hans spesialitet, men han har tro på at samtalene kan være nyttige for andre også.
– Jeg blir mer og mer sikker på at anger kan være noe positivt. Jeg kommer kanskje til å angre litt på navnet da. Før var jeg Angst-Sivert og nå blir jeg sikkert Angre-Sivert, sier han.