Som tillitsvalgt for kantorene i Oslo, kom Olav Rune Bastrup med initiativet som førte til at den nystartede Oslo orgelfestival ser dagens lys til helgen.
– Vi har mye å være stolte over, og det er mye engasjement blant kirkemusikerne. Den entusiasmen skaper overskudd, og det resulterer nå i et tilbud som vi håper vil gi Oslo-folk en god musikkopplevelse, sier Bastrup.
Han mener Oslo markerer seg som orgelby i internasjonal sammenheng.
– Siden Oslo domkirke fikk sitt Ryde & Berg-orgel i 1997, er det kommet mange flotte instrumenter – Uranienborg, Fagerborg, Paulus, Sofienberg, Røa og Ris er eksempler – og nå kommer det endelig nytt orgel i Frogner kirke. Vi har mye å glede oss over. Ikke minst har vi mange organister som gjør seg bemerket internasjonalt, sier kantoren.
LES MER: Skuffet over kirkens kultursatsing
Vellyd
Men bak orgelentusiasmen skjuler det seg en mørkere bakside.
– Vi har mye vellyd å hente frem, og stolthet over skjulte orgelskatter. Samtidig er det tomt for midler, og Den norske kirkes forvaltning når det kommer til orgelbevilgninger i Oslo har vært katastrofal, mener Bastrup.
Det er lange prosesser og kreativ, lokal finansiering som har beriket orgelparken i hovedstaden.
– Det at vi i dag har en rekke flotte konsertorgler, er ikke på grunn av bevilgninger fra kirkelige myndigheter, men på tross av. Fellesrådene har ikke penger til slike løft. Å få bygget et skikkelig orgel er avhengig av enkeltpersoners stå-på-vilje og bidrag fra eksterne kilder. Det finnes noen kirkelige stiftelser og fond som kan bidra, men for å komme i mål er det avgjørende med bidrag fra næringsliv og rike onkler. Og det er fortsatt mulig å få støtte fra lokalpolitisk hold, hvis man går frem på riktig måte, sier han.
Han peker på Sofienberg-orgelet som eksempel. Der gikk kantor Halgeir Schiager til bydelspolitikerne, som støttet prosjektet og tok det videre til rådhuset. Øremerkede midler til nytt orgel ble innviet i 2014.
– Det lokale initiativet er helt avgjørende, og det er faktisk mulig å hente inn både entusiasme og penger lokalt. Det finnes fortsatt en god porsjon lokal stolthet rundt kirkebygningene – og å utstyre kirkene med et skikkelig instrument er noe som trigger lokalpatriotismen og gjør det mulig å reise nødvendige midler, mener Bastrup.
– Vi snakker tross alt ikke om mer penger for et anstendig orgel enn prisen på en leilighet på Oslo vest, sier han.
LES MER: - Flere kantorer må til
Bevaring
Han sitter selv og spiller på et digitalt orgel i Grønland kirke. Noen meter unna står det historiske Walcker-orgelet, som ikke lenger er spillbart.
– Det orgelet, som er et bevaringsverdig instrument, kunne vært restaurert for halvparten av de investeringene som er gjort i to digitale orgler. Pipeorgler har litt lengre levetid, så regnestykket består ikke bare i den store forskjellen man finner i engangsinvesteringen, der de digitale orglene kommer klart billigst ut, sier han.
Sagene kirke og Trefoldighetskirken har også orgler av historisk verdi, som forfaller.
– Det er også et påtrengende behov for opprustingen av orglene i Østre Aker, Grefsen, Grønland og Vestre Aker, mener Bastrup.
Stolthet
Kirkeverge i Oslo, Robert Wright, er stolt over orgelfestivalen som nå blir etablert – initiert av Oslos kantorer.
– Vi har både instrumenter og utøvere vi kan være stolte av, og jeg gleder meg til at Oslo får sin egen orgelfestival, sier Wright.
Han synes Bastrups situasjonsbeskrivelse blir litt skjev.
– Vi er inne med midler i millionklassen til orgler, hvert år. Men vi ser at vi er avhengige av å spille på lag med lokale krefter for å makte de store løftene – som det nye orgelet i Frogner kirke som monteres nå, sier han.
Fellesrådet har en «verstingliste» fra 2016 med fem orgler som har sterkt behov for oppgradering.
– Når vil dere ta tak i denne?
– Jeg er redd det blir en tid frem til det. Vi har sterkt presserende vedlikeholdsoppgaver på kirkebygninger som vi er nødt til å prioritere nå, sier Wright.
