Kultur

Svanesang for skolesangen

Sang er for første gang ute av skolens ­«grunnlov». – Planen uttrykker for snevert kunnskapssyn, mener musikerorganisasjon. 

1. september fikk norsk skole ny «grunnlov». Da vedtok regjeringen en ny overordnet læreplan for all grunnopplæring. Mens den generelle delen i læreplanen før omtalte sang som en viktig del av skolegangen, nevner den nye planen verken sang eller musikk.

– Dette liker vi ikke. Det er nok et uttrykk for en nedprioritering av praktisk-estetisk kunnskap i skolen, sier Hans Ole Rian, leder i Musikernes fellesorganisasjon.

Sang i alle fag

Overordnet del av læreplanverket er grunnlaget for skolen sitt samfunnsoppdrag. Den utdyper verdiene i skolen, og ligger til grunn for hva elevene skal lære. Og i planen som nå erstattes, den såkalte Generelle­ delen av læreplanen, er sang nevnt flere ganger. Sang nevnes i forbindelse med at allmenndannelsen skal medvirke til ­nasjonal identitet og solidaritet, og at skolen skal gi opplæring i «vår kulturelle tradisjon».

Slik fortsatte den tradisjonen fra de tidligere læreplanene. For sang har dype røtter i norsk skole­vesen. Sang har ikke bare vært begrenset til et eget musikkfag, men har vært regnet som et selvstendig læringsverktøy, en del av hele dannelsen, og ikke minst av nasjonsbyggingen. Da grunnutdanning ble tilgjengelig for alle fra 1800-tallet av fantes sanger for samtlige fag. Og i de første planverkene for småskolen het det at man skulle «synge i alle timene».

– Snevert

Musikerforbundet mener den nye planen uttrykker et snevert kunnskapssyn, og en politisk dreining der praktisk-estetiske kunnskap ikke verdsettes nok. De synes også at den nye planen er preget av et gjennomgripende byråkratisk språk, et språk som i første rekke når skolelederne.

– Har det noe å si hva som står i denne generelle planen?

– Ja. Det er her det store oppdraget blir beskrevet: Hvorfor vi driver skoler. Hvorfor vi er ­lærere. Den forrige planen ­evnet å bli et visjonsdokument for hele skolen. Mange ble inspirert, og det var med på å gi planen høy status, sier Hans Ole Rian.

– Hvorfor skal det være så viktig å synge akkurat i skolen?

– Fordi det er en helt grunnleggende kommunikasjonsform. Den følger deg gjennom livet, og er kanskje både den første og den siste du møter. Sang er redskap for å uttrykke følelser, søke trøst, oppleve fellesskap. Sangen er et eget språk, som er grunnleggende for det å være menneske, mener han.

Ny formålsparagraf

Da ­regjeringen gjorde vedtaket ­uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at det var på høy tid med en ny plan:

– Den forrige generelle delen av læreplanen ble fastsatt i 1993, og mye har endret seg siden da. Utdanning betyr mer enn noen gang om vi skal henge med på utviklingen i samfunnet. Skolene skal ikke bare henge med, de må lede an i denne utviklingen, sa Røe Isaksen.

Når Vårt Land retter spørsmål til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om hvorfor sang ikke lenger nevnes, er det avdelingsdirektør Borghild Lindhjem-Godal som svarer. I en e-post understreker hun at det er skolens formålsparagraf som er utgangspunktet for den nye «grunnloven».

– I 2008 ble det vedtatt en ny formålsparagraf for grunnopplæringen, og «Overordnet del» utdyper denne. Det betyr at den relaterer seg til et annet formål og skal virke på en annen måte enn den forrige, sier hun, og påpeker at planen «skal gi føringer inn i fornyelsen som alle fagene nå skal gjennom».

– Hadde det skadet å nevne sang?

– I «Overordnet del» er det et eget delkapittel om skaperglede, engasjement og utforskertrang hvor verdien av at elevene møter et variert spekter av kulturuttrykk i opplæringen anerkjennes. Hvis sang skulle nevnes spesielt er det også mye annet som burde nevnes. Den overordnede delen omtaler derfor ingen kunst- og kulturuttrykk spesielt. Sang er et eksempel på faglig innhold som vil komme inn i læreplaner for fag, sier hun.

Teknologi inn

Jan Sverre Knudsen, musikkforsker og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener det kan sies til planens forsvar, at den er mer overordnet enn den generelle delen i den gjeldende læreplanen (Kunnskapsløftet fra 2006).

– Den er kanskje mindre fengende, og det er flere ting som ikke nevnes. Likevel, om det er problematisk at sangen ikke nevnes, kommer helt an på hvordan man leser dokumentet: Skal sang være noe helt overordnet, eller kan vi forvente at sang inngår som en naturlig del av enkeltfagene? spør Knudsen.

Han påpeker at samtidig som sang ikke nevnes, har andre ting kommet inn.

– Teknologi er for eksempel kommet sterkere inn. Det relaterer seg selvsagt eksplisitt til fag som matte og fysikk, men det kan også fungere som et overordnet perspektiv som gjelder flere fag, også musikk, sier Knudsen.

Fellesskap

Knudsen påpeker at læreplanene i norsk skole til nå har gitt tydelige føringer om at barn skal synge, samt, i eldre læreplaner, også hvilke sanger de skal lære. Slik har de bidratt til å bygge en nasjonal sangkanon og et nasjonalt fellesskap, sier han.

– Sang som grunnlag for fellesskap er like viktig som det alltid har vært. Men det er viktig at skolen i dag tar hensyn til andre fellesskap enn det nasjonale. Skolen må forholde seg til både lokale fellesskap og internasjonale fellesskap. Og begge deler kan styrkes gjennom sang, mener han.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur