Hemmeligholdet rundt Dan Browns siste thriller har vært nesten like sterkt som hemmeligholdet i miljøene forfatteren portretterer, men i går ble Opprinnelse endelig sluppet på verdensmarkedet. Romanen følger Harvard-professor Robert Langdon, som gjennom sin ekspertise på kunst, historie og religiøse symboler, lykkes å løse grufulle kriminalgåter.
– Brown selger, fordi han lager enkel og ukomplisert underholdning, mener religionsviter Asbjørn Dyrendal som har forsket på konspirasjonsteorier.
Men forfatter Tom Egeland, som skriver bøker i samme sjanger, tror det handler om noe mer:
– Brown utfordrer vår søken etter svar på livets store gåter, sier han.
LES OGSÅ: Bokhøst på spor av en tapt tid
For de innvidde
Den nå 53 år gamle Brown ble for alvor kjent etter Da Vinci koden fra 2003. Siden den gang er han havnet på magasinet Time sin liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden, og etablert seg i tetsjiktet innen kodekrimmen.
Denne sjangeren, som blander krim, historie, konspirasjoner og religion, har hatt betydning utover å være underholdning, mener Egeland:
– Den populariserer et veldig lukket fag, nemlig teologien. Selv om for eksempel Da Vinci-koden var full av faktiske feil, så førte den til at temaer som feminismens plass i kristendommen, ble et samtaleemne rundt middagsbordene i Europa og USA, sier Egeland, og fortsetter:
– Vi som skriver denne litteraturen, er på et vis amatørteologer. Vi tar oss til rette i en fagdisiplin som for de aller fleste fremstår som lukket og hermetisk, i betydningen 'for de innvidde'.
– Hvorfor gripes dere av den?
– Teologi handler jo om alt fra tekstkritikk og tekstforståelse til filosofiske analyser av både jødedom og kristendom. Hele vår vestlige kulturkrets er tuftet på verdiene i disse religionene. Men kirken har hatt definisjonsmakten i 2.000 år. Da er det jo på tide at noen av forestillingene blir utfordret. Som eksempelvis hvorfor kirken lytter så sterkt til Paulus, som strengt tatt forvaltet et gammeljødisk verdisett.
LES OGSÅ: Kirken taper terreng som premissleverandør
– Enkle triks
– Har forfatterskapet ført til større interesse for fag som kunsthistorie eller religionsvitenskap?
– Det kan godt tenkes, sier Asbjørn Dyrendal, professor ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han mener Browns forfatterskap har slått an, fordi forfatteren «bruker enkle triks».
– Han skriver enkelt med mange temposkifter. Han henter tema fra moderne folklore i ulike subkulturer, og setter det sammen til en intrige. I bøkene avslører Langdon dype, skjulte hemmeligheter bak symboler som for mange vil være kjente. Slik får Brown leseren til å føle seg smart, sier Dyrendal, og legger til:
– Men jeg synes personlig at bøkene hans suger. Jeg har helt andre favoritter.
– Som lodder enda dypere, slik at også du kan føle deg smart?
– Nei, det er ikke det at de går dypere. Det er bare bedre skrevet.
– Og hvis du skal gi noen anbefalinger?
– Les Focaults pendel av Umberto Eco. Og for de som er intellektuelt interessert i dette: Les Mysteries and Conspiracies av Luc Boltanski.
LES OGSÅ: Religiøs symbolikk er blitt som gresk
Oppskriften
– Umberto Eco er mesteren, nikker Tom Egeland, som holder en knapp på Rosens navn.
– Og oppskriften for å lykkes i kodekrimmen: Hva må med?
– Det trengs noen arketyper. En av disse er Vatikanet. Underforstått: Hva skjuler de egentlig av årtusengamle hemmeligheter. En annen er munker. Da tenker jeg ikke på det norske munkevesenet, det er ikke så skummelt, men de virkelige gamle italienske munkeordenene med kutter og et stort symbolunivers. Det er i seg selv ganske skummelt, synes i hvert fall jeg.
Han sier handlingen dernest bør dreie seg som hvor langt mennesker er villige til å gå for å beskytte sin tro, sin Gud, sine forestillinger.
– Krimlitteraturen bruker jo ofte arketyper, så det er jo en litterær lek, men det er også åpenbart at historien er full av eksempler på religiøse ekstremister som er livsfarlige. I vår tid er det jihadister som slakter sivile, men går vi noen hundre år tilbake, ser vi at også korstogene, inkvisisjonen og hekseprosessene er eksempler på religioner som misbrukes i Guds navn. Å fortelle om den type ekstremisme, er for en forfatter et spennende psykologisk dypdykk i menneskenaturen. Jeg sier ikke at alle religiøse er sånn, men noen er det. Og disse egner seg som skurker i litteraturen.
Livets gåter
– Hva forklarer Browns suksess?
– Jeg tror en grunn er at de fleste mennesker, enten de er troende eller ikke-troende, er interessert i og nysgjerrige på religionenes natur. Mennesker er disponert for å tro på guder, og Dan Brown utfordrer vår søken etter svar på noen av livets store gåter. Men når han er blitt en så stor internasjonal stjerne, skyldes det også at han skriver intenst spennende bøker. De er lettleste, og hvert kapittel har en cliff-hanger.
Det er også slik at suksess avler suksess, mener Egeland:
– Har du først skrevet en bestselger, og blitt berømt, så kjøper leserne gjerne oppfølgeren.
