Bekymret for forfallet av ­kulturminner

Som et ledd i Riksantikvarens­ miljøovervåkingsprogram sjekker Norsk Institutt for kulturminneforskning (Niku) årlig tilstanden til kulturminner i ti kommuner. Målet har vært å holde det årlige tapet av kulturminner nede på 0,5 prosent. Har en kommune 200 verneverdige bygninger skal bare én gå tapt hvert år.

Fortidsminneforeningen hevder at tallet er på over 2 prosent, eller fire ganger så stort som den opprinnelige målsettingen – i praksis vil det si at ett av 50 kulturminner blir borte hvert år. Nå er ikke målsetningen lenger uttrykt bare i prosent, «tap av verneverdige kulturminner skal minimeres» heter det nå.

Sammendragsrapporten fra Niku for perioden 2000-2014 viser en nedgang i forfallet. Men ved sluttføringen av rapporten var 4 prosent av bygningene sterkt truet, og 10 prosent ble vurdert som truet.

Niku undersøkte i fjor kommunene Tromsø og Nittedal.

Det årlige tapet i perioden 2011-2016 i Tromsø var på 1,1 prosent, i Nittedal kommune var det på 0,4 prosent. I Nittedal har 30 prosent av bygningene som er registrert i Sefrak-registeret (Sekretariat for registrering av faste kulturminner) gått tapt ­siden 1994.

Generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen er bekymret.

LES MER: Kirkelig kulturarv etterlyses

Kritisk

– Vi oppfatter situasjonen som kritisk for en rekke kulturminner, sier han.

Riksrevisjonen gransket samme­ sak i 2009 og uttalte: «Riksrevisjonen meiner det er ein risiko­ for at Klima- og miljø­departementet ikkje i tilstrekkeleg grad sikrar at freda og verneverdige bygningar blir tekne vare på slik at vi når dei nasjonale­ måla på området innan 2020.»

En klar målsetting er å frede et representativt utvalg av kulturminner innen 2020. Dette stod et samlet storting bak i 2013.

– Det er et prosjekt som forlengst er oppgitt, her skjer det fint lite. Vi er like langt fra målsettingene nå som i 2009, sier Fjeldheim.

– Vi oppfatter situasjonen som kritisk for en rekke kulturminner, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim i Fortidsminne­foreningen. 

Verneverdig

Fjeldheim er kritisk til manglende og uoversiktlig registrering av de verneverdige kulturminnene.

– Her råder tilfeldighetene, med store variasjoner kommunene i mellom. Dette er et område­ som dessverre ser ut til å være ute av kontroll, sier Fjeldheim.

Stavkirkene er nå i god stand.

– Det er fordi det ble satt i gang et eget program for istandsettelse, men vi forsømmer vedlikeholdet. Stavkirkene har ikke noe vedlikeholdsprogram, og da kommer vi bakpå igjen. De kirkene som ble tatt først, har allerede et vedlikeholdsbehov som haster. Vi har dessverre basert oss på skippertak, og ikke hatt vilje til å følge opp det jevnlige behovet, sier han.

– Deler av stavkirketakene, blant annet Borgund, har holdt fra middelalderen. Det viser holdbarhetspotensialet når taket tjæres jevnlig, sier han.

LES MER: Kirkeklokker fra middelalderen

Tekniske hindringer

Stiftelsen Norsk kulturarv har en visjon om at kulturminner skal bevares gjennom bruk. Direktør Erik Lillebråten har ikke tro på at man når de nasjonale målsettingene for 2020. Stiftelsen har nylig fått analysebyrået Oslo Economics til å undersøke hva som er de største hindringene for kulturminnevernet.

– Undersøkelsen viser at mange­ møter uforstandig og tilfeldig byråkrati. Det råder ikke likhet for «låven» – et prosjekt som får avslag ett sted kan godt bli godkjent i nabokommunen. Det er ulike holdninger og ulik praksis, sier han.

– TEK10-retningslinjene holdt på å gjøre det straffbart å bo i et laftet hus. Helt til det ble bevist at å bygge (og bo i) et laftet hus er vel så miljøvennlig som i ­andre typer.

Lillebråten mener den store bøygen er mangel på håndverkskompetanse.

– Det er krisetilstander når det gjelder fagområder som lafting, muring og flere andre fag. Det er helt avgjørende å innrette håndverksutdannelsen mot vernebehovene, hvis vi ikke rekrutterer vil det tømmes for kompetanse i flere av fagene, mener han.

Utfordringer

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet sier at de tar utfordringene­ om kulturminnevern på alvor.

– Siden vi overtok i 2013 har vi økt budsjettposten fra 570 til 720 millioner, blant annet gjennom flere budsjettforlik. Vi tar tak, men behovene på kulturminnefeltet endrer seg hele tiden, det vil være nesten umulig å si at vi på et tidspunkt er i mål en gang for alle, sier han.

Han mener departementet, særlig gjennom Riksantikvaren, gjør en stor innsats for å hindre at viktige kulturminner går tapt.

– Vi ser at kulturminnevern er et felt med mange utfordringer, der vi har ligget bakpå. Nå styrker vi både kartlegging, kunnskapsinnhenting og selve fredningsarbeidet, sier statssekretæren.

– Riksantikvaren har etablert gode metoder for å få fram data om årlig tap av verneverdige kulturminner gjennom miljøovervåkningsprosjektet. Dette er en direkte oppfølging av Riksrevisjonens kritikk ved forrige revisjon, sier Lars Andreas Lunde.

Kommunikasjonsrådgiver
 Stein Morch i Riksrevisjonen opplyser at det er gjennomført en undersøkelse av Riksantikvarens arbeid med fredede kulturminner i privat eie, som antas å bli overlevert Stortinget og ­offentliggjort i november.

[ Flere saker i vår serie om forskning finner du her  ]