Misjonen endrer seg

– Våre organisasjoner blir stadig mer profesjonelle i sitt bistandsarbeid, men har fortsatt en sterk misjonsidentitet, sier Elizabeth Laura Walmann.

Hun leder paraplyorganisasjonen Digni, som årlig forvalter 160 millioner bistandskroner i støtte fra Norad, til en rekke kristne misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.

– Det er økende krav fra de offentlige giverne til å måle resultater og dokumentere kompetanse og effektivitet. Dette er positivt, men må ikke resultere i at ideelle organisasjoner strømlinjeformes på en måte som visker ut egenart og merverdi, sier hun.

LES MER: Bekymret for manglende muslim-misjon

Profesjonelle

Bistandsarbeid er en sentral del av kristne organisasjoners virksomhet, sammen med aktiviteter som evangelisering og diakoni. Men offentlige bistandsmidler kan ikke brukes til tradisjonelle misjonsaktiviteter.

Generalsekretær i Normisjon, Anne Birgitta Kvelland, tror organisasjonen hennes har blitt mer profesjonell over tid. Blant annet gjennom påvirkning fra de store uavhengige bistandsorganisasjonene og kravene fra Norad.

– Det tvinger oss i en profesjonell retning og gir oss en del nyttig lærdom, sier hun.

Kristen tankegang ligger i bunnen for alle Normisjons aktiviteter, men organisasjonen er nøye med å følge statens regler for bruk av offentlige midler. De mer eksplisitt kristne aktivitetene, som evangelisering og diakoni, finansieres av Normisjons givere.

Har misjoneringen blitt mindre direkte?

– Ja, det kan man nok si. Det er i høyere grad samarbeidskirkene våre som står for evangeliseringen, så har vi rollen som deres støttespillere, sier hun.

LES MER: Brukte mindre penger på misjon

Skillelinjer

– Det er viktig og naturlig at man skiller mellom misjon og bistandsarbeid, sier Wenche Fone, direktør for sivilt samfunn i Norad.

Det tydelige skillet er vel etablert i norsk bistand, og etterprøvd av blant annet Digni, forteller Fone. Reglene er like for alle.

Hun påpeker at organisasjonene som mottar offentlige bistandsmidler er frie til å drive kristne aktiviteter med andre midler, noe de også gjør. I bistandsarbeidet har de imidlertid ofte fordel av sine lokale kontakter med kirker.