Savner ny salmeskatt på Olavsfestdagene

Prest og salmedikter Eyvind Skeie har tatt for seg utvalget på Olavsfestdagenes salmekveld i borggården i fjor.

– Av fjorten salmer var fire ukjente og står ikke i noen ­salmebok. De resterende ti var ­skrevet mellom 1681 og 1935. Dette er pinlig for Norges største kirke- og kulturfestival, mener Skeie.

Salmeskatt

Skeie har lenge merket seg at både artister og arrangører viser liten interesse for de nyere salmetekstene – og melodiene.

– For en festival som fokuserer på livstolkning og vil møte det moderne, er det merkelig at denne delen av salmeskatten går helt under radaren.

LES MER: Salmeskatt forvitrer

Bevisstgjøring

– De siste 50 år har vært en betydningsfull epoke i norsk salmediktning og melodiskaping. I denne perioden er det utgitt to omfattende ­salmebøker og flere andre utgivelser av større og mindre omfang. Mange forfattere og komponister har vært på ferde. ­Kirkens salmetradisjon er blitt bevisstgjort og fornyet på en måte som vi ikke har sett før i vår kirkes tusenårige historie, sier han.

Skeie er ikke i tvil om at ­­interessen er til stede.

– Jeg holder stadig salmekvelder med fulle hus, og har avtale-boken full for høsten. Eksempelet fra Olavsfestdagene føyer seg inn i det jeg selv har erfart over lang tid. Men jeg hører det samme fra organister og sentrale aktører i kirke- og gudstjenesteliv: at det er manglende interesse for salmer fra denne perioden, sier Skeie.

LES MER: Lovsang samler og splitter

Nytt og gammelt

Direktør Petter Myhr i Olavsfestdagene mener de legger stor vekt på å presentere nye og gamle sanger fra mange sjangre – som handler om Gud og livene våre.

– Det blir litt spesielt å vurdere en enkelt konsert ut fra hvilket år salmene ble skrevet. Det kan vel tenkes at Skeie savner noen av sine egne salmer? sier Myhr.

200 arrangementer

Han ­mener Olavsfestdagene styrker og bevarer salmeskatten vår, gjennom mange av de 200 ­arrangementene.

– Vi var veldig fornøyd med det programmet Erik Hillestad og Tord Gustavsen satte sammen på fjorårets salmekveld i borggården. De skal gjøre det ­samme i år, ut fra årets tema: Idol. Vi skal i år ha en egen konsert som ­hyller artisten Prince, som døde i fjor. Og under åpningen synges Prince-låten The Cross, som har en sterk tekst om hans store idol, Jesus. Så kan man spørre: Er det en salme – eller ikke? spør ­Petter Myhr.

Under årets festival blir det en egen Egil Hovland-konsert, der Magnus Grønneberg skal synge et program kun bestående av komponistens salmer.

– Det er et program fra perioden Skeie etterlyser, sier Myhr.

Erik Hillestad skal produsere salmekvelden og setter sammen programmet i nært samarbeid med artistene.

Slitestyrke

– Det er vel og bra med ambisjoner om å presentere ny salmetradisjon. Men salmekveldene på Olavsfestdagene er først og fremst en arena for nytolkning. Da har vi en 1000-årig tradisjon å øse av, og artistene innretter seg mot øverste hylle av salmeskatten.

Da blir programmet preget av salmer som har holdt seg gjennom noen hundre år, og som de ønsker å nytolke, forteller Hillestad.

Nytolkning

Han mener det er få salmer fra de siste tiårene som stikker seg ut for nytolkning.

– De må vise slitestyrke over tid. Men i år har Ingrid Olava valgt å synge blant annet Guds kjærleik er som stranda og Som graset, som er fra 70-tallet. Det er i hvert fall ett eksempel som treffer perioden Skeie etterlyser, sier Hillestad.