Vil redde de aller minste med kunstig livmor

I en plastpose full av elektrolyttvæske åpner et lam øynene for første gang. Amerikanske forskere ved Philadelphia Children’s Hospital har utviklet en kunstig livmor som, hvis teknologien lar seg overføre til mennesker, vil kunne bedre behandlingen av fortidligfødte barn.

– Hvis denne teknologien lar seg realisere, vil det være et stort medisinsk gjennombrudd, ­mener Ola Didrik Saugstad, professor i pediatri ved Oslo universi­tetssykehus. Men det er fortsatt langt igjen før man på en tilfredsstillende måte kan klare å etterligne en livmor, for ikke å snakke om en morkake.

– I to tiår har vi snakket om mulighetene for å lage en slik innretning. For de aller minste kan det gi et mer skånsomt møte med verden utenfor mor enn ­dagens kuvøsebehandling.

På Rikshospitalet, der Saugstad har sitt virke, regnes i dag et barn som levedyktig hvis det er eldre enn 22 uker.

Å bli lagt i kuvøse er en stor overgang fra livmora, forklarer Håkon Bergseng, nyfødtlege ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Temperatur og luftfuktighet er nøye kontrollert, men det er et miljø som skiller seg drastisk fra mors mage.

LES OGSÅ: SV med abortretrett

Mindre stress

En kunstig livmor, der babyen skvulper rundt i noe som minner om fostervann, og får næring og surstoff gjennom navlesnora, kan gi en mindre stressende overgang til verden utenfor.

– De er svært skjøre, disse ­aller minste. Det trenger ikke være mange uker om å gjøre før de er i stand til å puste og ta til seg ­næring på egenhånd, men det er en kritisk tid. Kunstig åndedrett, nåle­stikk og annen ytre støy, virker stressend­e og tildels skadelig for de små, forteller Bergseng.

Folkehelse

Ifølge Saugstad ­viser forskning i stadig større­ grad at ulike faktorer i foster­livet påvirker senere livskvalitet.

– Vi er langt unna å forstå kompleksiteten i samspillet mellom foster og mor. Riktig ­næring er helt avgjørende. Når et barn blir født i 23. eller 25. uke og må kobles til respirator, har det dessverre vist seg – uansett hvor forsiktig det gjøres – å øke ­risikoen for luftveisplager senere i livet, sier Saugstad.

Jo mer det forskes, jo tydeligere blir det at nøkkelen til flere av de store folkehelseutfordringene ligger i mors mage. Både hjerte-­og karsykdommer og lunge-­sykdommer, men også cerebral parese og mindre uttalte problemer som oppmerksomhetssvikt, uro og utviklingsvansker.

– En kunstig livmor vil ­kanskje kunne begrense disse sen­skadene, men vi må huske at en slik innretning vil være ekstremt kostbar. Hva skal vi bruke kreftene på? Var jeg helseminister ville jeg heller satset på å øke ­forståelsen for hvilke mekanismer som begynner å virke allerede i mors mage, sier Saugstad.

LES OGSÅ: Anna Smajdor vil la hjernedøde kvinner bære frem barn

Paradigmeskifte

– Slik jeg ­leser rapporten, er forskerne klare på at målsetningen ikke er å redde stadig yngre barn.

Thor Willy Ruud Hansen er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo og leder den kliniske etikkomiteen ved Oslo Universitetssykehus. Han mener vi må ta høyde for at en kunstig livmor kan brukes annerledes enn forskerne legger opp til.

– Når et redskap først er ute i verden, er det ikke slik at bruken begrenses til det opprinnelige formålet.

Hansen snakker om det han kaller bæ-bu-metoden, som visstnok var rådende tidlig i hans karriere.

– En kunstig livmor kan vise seg å være et paradigmeskifte i nyfødtmedisinen. Da jeg ­begynte i faget, hadde vi en ganske ­aggressiv tilnærming. Vi hadde egentlig samme innfallsvinkel ­
til behandling av et prematurt barn som til livreddende første­hjelp på en middelaldrende­ mann som faller om på gata, sier Hansen.

Siden den tid har medisinerne­ innsett at ikke alt må ordnes i hastverk. Det dreier seg ikke nødvendigvis om liv eller død selv om oksygenopptaket, pulsen eller kroppstemperaturen er litt lav.

– Det var noen luringer i Köln som ble oppmerksom på at det ikke sto om livet for disse ­«småttingene» selv om diverse­ verdier var avvikende. De så på tall fra unger født til termin, og det viste­ seg at heller ikke de har perfekt oksygenmetning rett ­etter fødsel.

Slik ble praksis gradvis endret. I dag får de mer ro, mer tid til å komme seg etter fødselen. Det har vist seg at mindre stress kan være vel så viktig som en heseblesende bæ-bu-tilnærming, forklarer Hansen.

LES OGSÅ: Karin Andersen (SV) vil ha selvbestemt abort til uke 22

Lovbestemt abort

I fjor presi­-
serte Helse- og omsorgsdepartementet øvre grense for lovlig abort til 22 uker. ­Selv­bestemt abort er tillatt fram til 12. uke. Etter det må det ­på­vises alvorlige, med­fødte ­sykdommer hos barnet hvis 
et svangerskap skal kunne ­avsluttes.

– Hovedregelen i Norge er at vi ikke aborterer potensielt ­levedyktige barn. Hvis en kunstig livmor vil medføre at yngre barn regnes som levedyktige, vil det få konsekvenser for lovgivningen, mener Ola Didrik Saugstad.

I en tid med snakk om klipp og lim-genetikk, designer babies­ og kloning, må vi spørre om dette kan være et skritt i retning av det virkelige sorteringssamfunnet, der vi kan gro fram det perfekte, eller imperfekte, barn.

– I Aldous Huxleys roman Fagre nye verden dyrkes barn fram på flasker og får ulik næring og stimuli ut fra hvilken klasse de skal fødes inn i. Men selv med en kunstig livmor er vi milevis fra et slikt scenario. Vi vet fortsatt svært lite om hva som foregår i de tidlige fasene av fosterutviklingen, sier Saugstad.

Hypotetisk svangerskap

Å la et befruktet egg vokse fram fra første celledeling i en kunstig livmor, er altså rein og skjær science fiction. Men hvis det en gang lar seg gjøre, vil det reise nye problemstillinger.

– Ett moment er at svangerskap og fødsel ikke er risikofritt. En kunstig livmor ville kunne skåne kvinner for risikoen ved å gå gravid og å føde. På den ­annen side vil vi da omgi menneskets tilblivelse med enda mer tekno­logi. Vi tar kontroll over enda et aspekt ved forplantningen, og fjerner oss fra menneskets ­naturlige grunnvilkår. Hva gjør det med oss? spør Morten Magelssen, forsker i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Magelssen argumenterer den kristne filosofen Christopher Kaczor for at en slik nyvinning langt på vei ville gjøre abort­debatten overflødig.

– Gravide som ikke ønsker å fullføre svangerskapet, kan få overført fosteret til en kunstig livmor.

Men her melder nye spørsmål seg, mener Magelssen: Hvem skal ha ansvar for barnet deretter? Er det staten?

– Det er også viktig å understreke at dette bare er et tanke­eksperiment, for det er store praktiske hindre. For eksempel vil transplantasjon av fosteret til den kunstige livmoren innebære et stort og risikabelt kirurgisk inngrep for kvinnen. Saugstad er enig i at en slik utvikling er lite sannsynlig.

– Som sagt går grensen for 
hva vi regner som levedyktig i dag på 23 uker. At vi vil kunne overføre foster på 12 uker til en kunstig livmor, virker svært usannsynlig.

LES OGSÅ: Vår fagre nye verden