Kultur

Åpner for religiøs humanisme

Humanistforbundet åpner for medlemmer med religiøs tilhørighet. – Vi tar gjerne inn prester og imamer i vårt styre, sier styreleder Torp.

– Humanisme må ikke være ateistisk. I den vestlige verdens verdikamp står våre humanistiske verdier i konflikt med ekstremisme. Den verdikampen kan ikke føres ut fra et etnisk-norsk, eller ateistisk perspektiv. Vi må bygge multi-kulturelle allianser på tvers av trossamfunn for å styrke oss i den kampen, sier styreleder i Humanistforbundet, Christian Torp.

Humanistforbundet holdt sitt landsmøte i Oslo i helgen. Med sine 3.000 medlemmer er de lillebroren til Human-Etisk Forbund med 85.000 på medlemslisten.

– I vårt humanisme-begrep er det plass til det religiøse. Humanisme må ikke være ateistisk, slik Human-Etisk Forbund definerer det. Vi blir irrelevante i den moderne verdikampen hvis vi forfekter en humanisme som ikke åpner for mennesker med religiøs forankring, sier han.

LES MER: Humanistforbundet tilbyr nøytrale vielser

Åpning

Hittil har vedtektene for Humanistforbundet utelukket medlemskap for mennesker knyttet til andre trossamfunn, men i helgen ble vedtektene endret.

– Vi ønsker velkommen til alle, uansett religiøs bakgrunn. Vi vil gjerne ha både prester og imamer med, helst inn i styreposisjoner. Vi ser for oss at det vil skape en interessant dialog, sier Torp.

Nye vedtekter

Dersom man også er medlem av et annet trossamfunn får man status som støttemedlem i Humanistforbundet.

– Det er på grunn av støtteordningen til livssynsorganisasjoner. Statskirkemedlemmer får støtte gjennom sitt medlemskap der, og får ikke støtte to steder. Men som støttemedlemmer får de alle rettigheter hos oss, og vil også være valgbare til styret, forteller Torp.

Motpol til det religiøse

Humanistisk tenkning er i manges oppfatning en motpol til det religiøse.

– Human-Etisk Forbund har vært med på å skape den fronten. Min humanisme ser det som helt naturlig at man kan ta med seg sin barnetro, og naturlig høre til i Humanistforbundet.

På landsmøtet ble det poengtert at Humanistforbundet fortsatt står for et sekulært livssyn, men vedtaket betyr at de nå vil inkludere medlemmer med religiøst ståsted. Det ble også en debatt om hvor offensiv rekruttering forbundet skal drive, den saken ble overlatt til styret for videre utredning.

– For meg er humanisme en tro, og avgjør hvordan jeg ser på andre mennesker. Det blir en avsporing å sidestille humanisme med ateisme. 90 prosent av menneskene i verden tror på noe, og jeg kan ikke lede en organisasjon som forfekter at det ikke samsvarer med humanistisk tenkning, sier Torp.

– Er dette en skjerping av konkurransen mot Human-Etisk Forbund?

– Nei, dette er først og fremst et middel for å finne vår egenart, men vi er klart uenige i deres ateistiske fokus. Vi er den nye generasjonen som stiller spørsmålene som ikke passer inn i Human-Etisk Forbund, sier styrelederen.

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund ser på Humanistforbundets nye åpenhet som et sterkere skille mellom de to organisasjonene.

– Humanisme er et vidt begrep, som ingen eier alene. Vi baserer oss på at humanisme som et eget livssyn, og tror ikke på høyere makter. Humanistforbundet står selvfølgelig fritt til å forme sin organisasjon på sin måte, sier hun.

Dynamisk dialog

Filosof Henrik Syse synes det er interessant at Humanistforbundet velger å profilere seg på denne måten.

– De har en god, idehistorisk begrunnelse. Mye av det vi kaller humanisme har også sine røtter i kristen tenkning. Mange sentrale humanister har også vært viktige kristne tenkere, for eksempel renessansens Erasmus av Rotterdam. Kirken må være delaktig i den dynamiske dialogen om hvordan vi skal ivareta et menneskeverdig samfunn, sier Syse.

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur