Tuller verken med dialekt eller evangelium

I Fredrikstad kan man lese juleevangeliet på byens egen dialekt, fortalte vi her i avisen tidligere i desember. Inspirasjonen kom fra Solør. I Hof og Arneberg kirke blir juleevangeliet lest på solung-dialekt på skolegudstjenestene neste uke. Der ble det oversatt for fire år siden.

På Youtube kan du høre Tord Langmoen lese solung-versjonen. Solung er målet som snakkes i Solør eller grovt sagt i området mellom Elverum og Kongsvinger. De lokale variasjonene er mange, og oversetterne i Hof måtte gjøre et valg. Noen få hundre mennesker på østsiden av Glomma snakker det språket som ligger til grunn.

Oppvokst hofsokning som han er, mener Langmoen å kunne skille dialektene på noen hundre meters presisjon i hjembygda, selv om han nå har vært bosatt på Eidsvoll i 20 år.

[ Les evangeliet på solung her ]

Muntlig versjon

Sokneprest Runar Olsen er selv fra Jessheim og sier det blir feil om han skulle prøve å lese dialekten. Denne uka har han sendt evangeliet til flere som har bedt om det, også til Kristin Hansen som er lærer på Jara barneskole på Arneberg. Hun ville bruke det for elevene fra første til fjerde klasse. Barna satt som tente lys og lyttet på en annen måte, forteller hun som selv er solung. På siste skoledag før jul skal tre av elevene hennes dele på å lese fortellingen i skolegudstjenesten. Selv om ikke alle snakker dialekt, var det ikke vanskelig å finne noen som ville.

Presten tror språket åpner ører og hjerter på en ny måte. Han mener dialekten er det varmeste språket vi har, og minner om at det ikke har vært opplagt at solungen er stolt av dialekten sin. De eldre kan fortelle hvordan det var å komme til Oslo og måtte legge av seg hjertespråket for å få jobb. Nå tror han ikke minst at juleevangeliet leses på dialekt rundt omkring i mange hjem på julaften.

– Det er ingen «kampsak» for meg å gjøre i kirken hver julaften. Selv om mange solunger liker å høre dette på egen dialekt på julaften, så er det også mange som vil høre det i bibelselskapets oversettelse. Vi kan gjerne si «ja takk, begge deler» og lese bibelselskapets utgave under tekstlesningen og dialektversjonen som en del av tekstutleggelsen, sier soknepresten.

SPRÅK: Av nærmere 900 høringssvar handler nær 750 om hvor viktig nynorsk er for vestlendinger.

Ideen er født

De drømmer også å samle et hundretalls versjoner av julefortellingen fra hele landet med tanke på å utgi ei bok. Da har sendt henvendelser i mange retninger, og oversettelsen i Fredrikstad er et resultat av dette. Historielag og mållag har vært involvert, og på den måten blir arbeidet en dugnad som involverer mange.

I Solør startet det med at Tord Langmoen skrev et råutkast. Soknepresten holdt et teologisk øye med teksten. Snart var 25-30 mennesker blant dem flere lokale språkeksperter engasjert gjennom Facebook, sms og mail. Siden juleevangeliet ikke er en lang tekst, trodde de det skulle gå radig. Der tok de feil.

– Da vi hørte folk diskutere ordvalg og vendinger i gata på Flisa og i den offentlige badstua, skjønte vi at vi var i gang med noe som var større enn vi hadde trodd, sier Langmoen.

LES MER: Solung-versjonen revideres. Se forslagene til én av setningene

Ingen spøk

Han er overrasket over de mange, positive reaksjonene. Etter at han hadde lest både i Arneberg og Hof kirke, oppdaget han at folk syntes det både var høytidelig og folkelig.

– Vi var redd folk skulle tro det var en spøk, men man spøker ikke med dialekt her i landet. Og vi spøker heller ikke med juleevangeliet, men vil at det skal komme nærmere folk, sier han.

For soknepresten er det snakk om evangelieformidling. Tenk å kunne oversatt hele Det nye testamente. Drivkraften har vært at juleevangeliet skal ut, ikke gjemmes bort, sier Olsen.