Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) deler hvert år ut priser til årets beste og verste bistandsvideo, kjent som Radi-Aid Awards. I beskrivelsene av finalistene i de to kategoriene bruker juryen ord og uttrykk som «sterke individer» og «bryter ned fordommer og stereotypier», men også «vestlig overlegenhet», «den hvite frelser», fattigdomspornografi, og «passive og hjelpeløse ofre».
LES OGSÅ: Overfladisk kjendisbistand
Flest gode videoer
De to prisene har blitt delt ut siden 2013, og sammen med SAIHs egne harselerende videoer har konseptet fått stor oppmerksomhet både i inn- og utland. Ifølge leder i SAIH, Inga Marie Nymo Riseth, har prisene hatt effekt. Uten å være eksperter på feltet har SAIH klart å skape diskusjon og større bevissthet rundt temaet.
– Det er helt klart flest gode videoer der ute. Det ser vi blant annet ved at antallet nominasjoner av gode videoer har økt fra i fjor til i år, mens antallet dårlige ligger stabilt. Men det gjør jo også at man blir ekstra sjokkert når man ser hvor fælt det kan bli, sier hun.
SAIH blir jevnlig kontaktet av for eksempel lærere som ønsker å bruke videoene deres i undervisning og studenter som skriver masteroppgave om temaet. I tillegg har grupper i både Nederland og Slovakia tatt kontakt for å kunne opprette lignende priser eller konsept.
– Store aktører her i Norge, som Plan, Leger uten grenser og SOS Barnebyer, sier de har oss og prisene våre i tankene når de lager nye kampanjer. Det er gledelig. Og tidligere nominerte til beste video sier det har påvirket deres arbeid, sier Riseth.
LES OGSÅ: Avisene dropper navn på afrikanere
Engasjerer uten stereotypier
I år er videoer fra Amnesty Polen, Plan International UK og Link Up nominert til årets beste videoer.
– Dette er flotte filmer som engasjerer og viser mottaker og giver som likeverdige mennesker. Det brukes ikke stereotypiske bilder eller fremstiller mottaker på en nedlatende måte, men skaper positive følelser og gjør at vi blir rørt, sier Riseth.
Finalistene er valgt av en internasjonal jury, og vinnerne kåres ved avstemning på nettet.
– Misforstått video
På den mindre ærefulle listen finner vi i år den kristne fadderorganisasjonen Compassion International – sammen med Redd Barna Nederland og World Vision Australia.
Generalsekretær i Compassion Norden, Claes Parsmo, mener derimot videoen er misforstått. Filmen handler om Helena og hennes foreldre som får beskjed om at hun omsider har fått en fadder.
– Meningen med videoen er ikke å vise hvor vanskelig denne familien har det, men hvor mye fadderstøtten betyr for de som mottar den. Det er trist at denne filmen blir tolket så negativt.
Parsmo forstår at enkelte kan reagere. Han poengterer at denne konkrete videoen ikke er brukt i Norden, men ser ingen klar grunn til å ikke gjøre det.
– Vi har ulike måter å kommunisere verdier på i USA og i Europa, og ulike ting slår an. Men i Compassion har vi policy på at vi ikke skal bruke bilder for eksempel av barn som lider, er syke eller har oppblåste mager. Det viktigste er å kommunisere den virkelige situasjonen.
Afrika er ikke et land
– Bistandsorganisasjoner er en av nordmenns største kilder til kunnskap om utviklingsspørsmål, sier Riseth og peker på at mange fortsatt forbinder det globale sør med sult, fattigdom, korrupsjon og aids.
Håpet til SAIH er at prisen også påvirker folk flest, og ikke bare de som jobber med bistand og utviklingsarbeid.
– Et eksempel på nordmenns lave kunnskap om utvikling så vi da folk avlyste ferieturer til Sør- Afrika under ebola-utbruddet i tre land i Vest-Afrika. Vi håper flere kan bli obs på hvordan man snakker om utvikling, bistand og mottakere, sier Riseth.