Kultur

Gratis nødhjelpsbilder preger Afrika-dekningen

– Problematisk når mediene stoler blindt på hjelpeorganisasjonene, mener pressefotograf.

Bilde 1 av 2

Kirkens Nødhjelp har ansatt den tidligere Bergens Tidende-fotografen Håvard Bjelland, og sendt ham til det tørkerammede Etiopia. Sist uke kunne du se bildene hans i medier som Aftenposten, NRK og Vårt Land. Bildene ble brukt sammen med sitater fra nødhjelpsorganisasjonen, som nå driver innsamlingsaksjon for å bekjempe tørken.

Det er problematisk når mediene sluker stoff fra nødhjelpsorganisasjonene på denne måten, mener Sveinung Ystad, leder i Pressefotografenes klubb.

– Kirkens Nødhjelp er en kommersiell aktør som skal vri ting til sin fordel. Det er problematisk når mediene stoler blindt på kildene­ sine, uten å ha mulighet for å verifisere informasjon. Da lager de journalistikk uten å kunne gå inn i problematikken, sier Ystad.

LES MER: Sør-Sudans krigsherrer vil gi hverandre amnesti

Han mener ikke å kritisere verken Kirkens Nødhjelp eller fotografen. Problemet ligger hos mediene, som forholder seg langt mindre kritisk til stoff fra nødhjelpsaktører, enn fra for eksempel Statoil eller Forsvaret, mener Ystad.

– Det er klart det er enkelt og greit for redaksjonene som får stoffet ferdig dandert, klart til bruk. Men bare fordi det dreier seg om nødhjelp, forsvinner alle spørsmålstegnene.

– Hva ville vært annerledes om arbeidet var gjort av en uavhengig journalist?

– En uavhengig fremstilling ville for eksempel kunne få fram kritiske stemmer, og drøfte­ begrepsbruken­ og spørre når det er riktig å kalle noe for en katastrofe. Om mediene skal bruke slikt stoff, bør de bli flinkere til å hente inn flere kilder og være tydelig på at de bruker bilder fra kommersielle aktører som har som jobb å samle inn penger.

LES MER: Søndag skulle Sør-Sudan få ny regjering – men jubelen ble utsatt i Juba

Retningslinjer

Redaksjonsleder i NRKs utenriksavdeling Gunnhild Viken føler seg ikke direkte truffet av kritikken.

– Når vi bruker stoff fra hjelpeorganisasjoner, skal det være fordi det er gode journalistiske grunner til det og fordi det er stoff vi ikke kan skaffe på annet vis, for eksempel fra Sør-Sudan eller Nord-Korea. Og vi skal alltid hente inn egne kilder, for å sjekke opplysninger så langt det går og få et bredere og kanskje mer nyansert bilde, sier Viken.

Når det ikke skjer, er det en glipp, mener hun.

– Hjelpeorganisasjonene ansetter­ veldig proffe folk, blant annet tidligere fotojournalister. Så kvaliteten på det som leveres er langt bedre enn for få år siden. Men de har én agenda, og vi har en annen.

LES MER: Hver femte kvinne på flukt voldtatt

John Hultgren som leder Aftenpostens­ utenriksredaksjon, forteller at de daglig får tilbud om stoff fra hjelpeorganisasjoner.

– Det er veldig sjelden vi bruker­ det. Jeg har ingen planer om å øke bruken av slikt stoff, men samtidig må vi ikke bli så mistenksomme at vi ikke kan se på det andre presenterer.

Hultgren mener Aftenposten forholder seg til stoff fra hjelpeorganisasjoner på lik linje med stoff fra andre kilder.

– Vi skal forholde oss journalistisk til dette stoffet, og bygge ut med flere og uavhengige kilder. Stoffet som kommer fra hjelpe-
organisasjonene kan ofte ha interessante tema og fine bilder, men som oftest er ikke teksten noe vi kan bruke. Når vi får slikt stoff, må vi vurdere hva det er som egentlig er saken, og hvem kan snakke med om den, sier Hultgren.

Etiske retningslinjer

Også Vårt Land brukte sist uke Kirkens­ Nødhjelps bilder fra Etiopia. Nyhetssjef­ Magne Henriksen forteller at problemstillingen kommer opp oftere enn før, fordi ideelle organisasjoner og bedrifter har knyttet til seg tidligere journalister og pressefotografer.

– Ofte kan de tilby reportasjer som ligner på det vi ville laget­ selv. Samtidig tappes mange­ norske redaksjoner for ressurser. Utfordringen er at disse tidligere­ journalistene og fotografene ikke er underlagt Vær Varsom-plakaten eller forplikter seg på Redaktørplakaten­. Det gjør oss usikre på om de leverer et bilde av virkeligheten som er sannferdig eller om det er preget av organisasjonens behov for å fremstille en bestemt virkelighet som for eksempel fører til at de får flere givere, sier Henriksen.

Derfor er Vårt Land i utgangspunktet skeptisk til å bruke gratis stoff fra hjelpeorganisasjoner.

– Og gjør vi det, så må det kvalitetssikres. Det gjør vi ved å verifisere opplysninger og å hente inn andre og utfyllende kilder, sier han.

Oppmerksomhet

Kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp Håkon Haugsbø forteller at hjelpeorganisasjonene lenge har forsøkt å få oppmerksomhet rundt tørken i Etiopia, men at det har vært vanskelig å få til fordi bildene derfra ikke har framstått katastrofale nok.

– Krisen i Etiopia har vært underdekket­. Men redaksjonene­ har ønsket å trykke Håvard Bjellands bilder derfra, fordi de er så gode. Da ser vi at om det ikke hadde vært for aktører som Kirkens Nødhjelp, så ville krisen i Etiopia fått mindre oppmerksomhet og etiopierne ville fått mindre hjelp.

Han mener hjelpeorganisasjonene kan bidra til å få ut informasjon­ fra steder hvor journalister har svært begrenset tilgang, som for eksempel Etiopia.

– Hvis mediene er åpne og tydelige­ om hvem kildene­ er, og utøver vanlig og god kildekritikk, mener jeg at dette ikke er særlig problematisk. Det problematiske­ er at utenriksjournalistikken har fått så trange kår, sier Haugs
bø.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur