Kultur

30 år som forandret Norge

– I de tre siste tiårene har vi gjennomgått de største forandringene i det religiøse Norge siden reformasjonen, sier Dag Kullerud. Han har skrevet bok om hvordan Bibelen formet landet.

Bilde 1 av 2

«De skulle bare visst, det var varg i veum i deres midte!» Slik skriver Dag Kullerud i kapitlet «Kirkestrid på bibelsk grunn». Journalisten har på oppdrag fra Bibelselskapet skrevet bok til selskapets 200 års jubileum. Uttrykket varg i veum betyr bokstavelig talt ulv i helligdommen, og slik karakteriserer han steile motsetninger i åndskampen som hjemsøkte norsk kristen- og samfunnsliv.

– Det er forunderlig hvordan Bibelen leses forskjellig til ulike tider. I dag er det ikke lenger de steile geistlige som dominerer, hevder Kullerud.

LES MER: Slik bruker elleve kjente personer sin personlige bibel

Ulven i bispekåpe

Vargen han skriver om hører hjemme i en historie fra 28. juni 1923 da indremisjonsvennene holder generalforsamling i Kristiansand og velger Ole Hallesby som sin leder. I Oslo har regjeringen utnevnt den liberale Jens Gleditsch til biskop i Nidaros. For misjonsvennene er dette en stor ulykke, og Hallesbys strategi er klar: Alle biskopene må nekte å ordinere Gleditsch.

Vargen i veum er ikke Gleditsch, men Hallesbys personlige venn, Kristiansands biskop Bernt Støylen. Hallesby konfronterer vennen: Dersom biskopen ordinerer den liberale, brytes samarbeidet med Indremisjonen. Støylen rekker hånden fram i ønske om at de fortsatt kan være venner. Hallesby vender seg vekk.

Kullerud leser Hallesbys tanker: «Sto han ikke overfor en mann som alvorlig overveide å innsette en liberal teolog, en teolog som til og med var utnevnt for å gi disse gudsfornekterne en rettmessig plass i kirken?» Historien ender: «Han ble stående slik, og de skiltes - for siste gang.»

– Dette som utspiller seg i sakristiet i domkirken i Kristiansand gjør et sterkt inntrykk. Vi må anta at begge har bedt til sin Gud, og de har fått to forskjellige svar. Vennene skilles der og da. Det er en scene til dyp ettertanke for alle, sier Kullerud.

ÅSHILD MATHISEN: «Bibelen er ikke lenger maktens instrument»

Utlufting

I et sluttord i sin 450 siders bok hevder Kullerud at Bibelens rom ikke lenger preges av den strenge lufta i domkirkesakristiet.

– I det nye rommet finner jeg et ord som jeg her gjør til min personlige nøkkel til samtiden og fremtiden: håp, skriver Kullerud.

Han peker på demokratiseringen i kirken, og mener forståelsen og vektleggingen av det felleskristelige er blitt sterkere på bekostning av en markering av det som skiller. At flere kvinner er blitt prester og ledere tror han også har bidratt. Dialogen mellom livssyn og religioner i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ser han på som et unikt bidrag.

I arbeidet med boka har han lest årganger av tidsskriftet For Fattig og Rik.

– Tekstene var dominert av tanker om det fordervete menneske. En tittel var slik: Jakten på den rette syndserkjennelse. Når mennesker ble sendt ut på en slik jakt, kunne det gå ganske galt. I dag er det nesten som om kravet til å lykkes i selvrealisering er blitt den gudløse motsatsen. Begge steder ender det lett i en farlig selvopptatthet, frykter Kullerud.

Han mener det har vokst fram et annet språk: «Det formanende, belærende og dogmatiske er kommet i bakgrunnen til fordel for et språk som mer synes å være hentet fra diakonien og sjelesorgen.»

Tre svar

Det Norske Bibelselskap ville at boka skulle gi svar på tre spørsmål, og Kullerud svarer.

– Er Bibelen blitt lest?

– Ja, men ikke av så mange som opplagene tilsier, mange har en bibel som støver ned. Likevel er den i høyeste grad er lest av kunstnere, forfattere og salmediktere som gjennom kunsten har gitt folk en annen svært betydningsfull; ingen annen sjanger har nådd ut til så mange som salmene.

– Er den blitt anvendt?

– Ja, tenk bare på den diakonale innsatsen og at sykepleierutdannelsen kom i gang som et resultat av vekkelsen på 1850-tallet, tilskyndet at en rekke kvinner ble interessert i diakonissearbeidet. Det vil jeg kalle anvendelse.

– Hvilken innflytelse har Bibelen hatt?

– Den er stor på mange områder. Det er ikke slik at bibelordet bare står der en gang for alle, men det lever i et samspill med sin samtid. Se på spørsmålet om kvinnelige prester. Det var helt uforenlig med Guds ord. Jeg sier ikke mer enn at det gir grunn til ettertanke.

LES MER: Tor Aukrusts bok endret kirken, Ap og Krf

Mors Fader vår

Kullerud kan sin bibelhistorie. Som journalist i NRK og Dagbladet og kommentator i Aftenposten har han fulgt kristenlivet i Norge lenger enn de fleste kolleger. Han har skrevet biografier om Hans Nielsen Hauge og Ole Hallesby, og i 2005 kom boka om Kirkens Bymisjons historie.

– Hvor personlig er prosjektet?

– Når jeg skriver om Fader vår, forteller jeg hvorfor ordene i bønnen for meg kommer innenfra. Det har de gjort siden mor kom inn på soverommet, foldet henne og ba med oss. En gang da min bror og jeg hadde vinduet åpent og mor kom for å be, og vi kom til «led oss ikke ...», ba hun, tankefullt: Og led oss ikke ut av vinduet!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur