Han er helt enig i den brede kritikken fra kirkemusikerne mot trosopplæringsreformen som ble presentert i Vårt Land tirsdag.
Han legger til at organisasjoner som har sittet med viktig kompetanse, har måttet si opp folk i perioden trosopplæringsreformen har fungert.
– Trosopplæringsmidlene burde stimulert og utviklet deres arbeid i mye større grad – til ny strategitenkning, breddeutvikling og ledertrening. Situasjonen er at mange steder er det eksisterende arbeidet i ferd med å utarmes, sier han.
Mentor
Ørnulf Elseth har vært trosopplæringsmentor for til sammen 17 menigheter. Mentorordningen er administrert av IKO – Kirkelig pedagogisk senter og inngår i trosopplæringsformen.
Han var på 80-tallet leder for Kirkens undervisningsråd som utarbeidet dåpsopplæringsplanen.
– Hovedstrategien i den planen var å få til en vekselvirkning mellom det kontinuerlige arbeidet og breddetiltakene. Å nå bredt ut var viktig først og fremst for å invitere barna inn i de tilbudene som allerede fantes, sier han.
– Da trosopplæringsreformen kom i 2004 ble det en veldig vektlegging på breddetiltakene, noe som var forståelig ut fra at det skulle erstatte bortfallet av kristendomsfaget. Men grøften man falt i, var at den satsingen underminerte det arbeidet som allerede var godt etablert.
– Det oppstod en veldig tro på disse ad hoc-tiltakene, men det viste seg å være en fullstendig mislykket strategi. Skal man bygge et levende arbeid, også med tanke på rekruttering, må man bygge ut det arbeidet som allerede er der og har vist seg å fungere, sier Elseth, som brent for dette i 30 år.
LES MER: På Nordberg samarbeider trosopplærer og en kordirigent
Bredde
Som mentor har han to hovedbudskap: Hvordan utvikle breddetiltak til å fungere på sikt – og å innrette den faste virksomheten til å nå enda bredere.
– Stunt-prosjekter er bedre enn ingenting, men målet må være en fruktbar vekselvirkning. Skal kirkens arbeid prege – og få en varig virkning hos folk, må det virke over tid.
– Vil du beskrive trosopplæringssatsingen som mislykket?
– Den har vært utilstrekkelig, og vi må komme vekk fra det ulykksalige skillet mellom disse to feltene. De varme hjertene som står i det kontinuerlige arbeidet, er trosopplæringens beste venner. Men mange steder har de måttet stå i en kamp mot krefter som ikke ser verdien i det de har drevet med gjennom lang tid. En mye større del av de to milliardene som er brukt, burde vært rettet mot korarbeid og klubbvirksomhet som allerede var vel etablert og nådde ut, mener han og legger til at den virksomheten også må utfordres til å nå enda bredere.
Devaluert
– Det er enklere å videreutvikle det etablerte enn å få til noe helt nytt. Jeg forstår veldig godt korledere som opplever en devaluering av det viktige arbeidet de står i, sier Elseth.
Han påpeker at å forsømme det eksisterende arbeidet kan ha en høy pris på sikt.
– Det var lenge et mantra at trosopplæringsmidlene ikke skulle gå til allerede etablert virksomhet. Breddeperspektivet er bra, men faren er at det faste arbeidet råtner på rot når det ikke blir ivaretatt, sier han og registrerer en økende forståelse for skjevheten.
STØTTER KRITIKKEN: Ørnulf Elseth er personalsjef i Borg bispedømme og trosopplæringsmentor for 17 menigheter.
Foto: Marit Hommedal
