Alder ingen hindring

– Da jeg ble spurt, måtte jeg spørre om de virkelig ville ha den gamle tvangsarbeideren på scenen nok en gang. Men det ville de. Premieren på Shostakovich-operaen er på gullbryllupsdagen vår, det er kanskje ikke så mange sangere forunt å oppleve et så stort tidsspenn, tenker Knut Skram.

LES MER: Anmeldelse av forrige oppsetning av Lady Macbeth fra Mtsensk

I likhet med Marita Sølberg er han opptatt av å pleie stemmen på lang sikt. Alt tyder på at han har lykkes.

Stemmepleie

– Hva er resepten?

– Jeg hadde rimelig bra suksess tidlig. Som 33-åring fikk jeg tilbud om å synge hovedrollen i Den flyvende hollender (Wagner), men takket nei. Det var jeg ikke klar for. Atten år senere gjorde jeg Hollenderen. Da hadde jeg utviklet meg fra det lyriske til det dramatiske repertoaret, og var moden for oppgaven. Det er farlig å hoppe inn i de mest krevende rollene for tidlig. Det er fristende når karrieren plutselig topper seg, og tilbudene renner inn. Det er dessverre mange eksempler på sangere som har tatt for store steg for tidlig – noen av dem hører vi ikke mer til når de har passert førti, sier Skram som akkurat har vært en tur i Operaen for å øve – helt alene.

– Å pleie stemmen er ikke det samme som å la den hvile. Min gamle lærer, professor Paul Lohmann, sa: «Den som sparer stemmen – sliter på den, å bruke den riktig er å spare på den». Det har jeg levd etter, det viktigste er å ikke forsere karrieren og gå løs på de store, dramatiske rollene for tidlig. Selv om tilbudene er fristende, må man forsyne seg med fornuft – og takke nei til noen av fristelsene, mener Skram som egentlig hadde sin avskjedsforestilling i 2000.

– Men det er blitt noen roller siden den gang, ler han fornøyd.

Oppfylte drømmer

Solveig Kringlebotn (52) synger fortsatt større partier, men deler tiden mellom konsertsal og sangstudio.

LES MER: Solveig Kringlebotn stilte på kort varsel som Tatjana i Eugene Onegin

Jeg stortrives som sangpedagog og er tilknyttet flere av musikkinstitusjonene. Sopraner når toppen tidligere enn menn, selv om det kan være store individuelle forskjeller. De fleste kvinnelige hovedroller illuderer kvinner som skal være i 20-årene, og da sier det seg selv at når du er i 40- og 50-årene er du ikke lenger riktig type. Dette er noe alle kvinnelige operasangere vet om. Selv har jeg fått innfridd alt jeg drømte om i karrieren, og mere til. Nå skaper jeg nye drømmer hver eneste dag ved å bruke min erfaring og kompetanse til å hjelpe nye generasjoner sangere fram. Jeg har dessuten bodd mange nok år i koffert. Men av og til rykker artisten i meg. Rett over påske skal jeg til Paris for å fremføre Schönbergs Erwartung, et monodrama der det bare er meg på scenen.

– Hva er ditt råd til unge, fremadstormende stemmer?

– Du må være klar når sjansen byr seg, men samtidig ikke la deg friste til å takke ja til noe du ikke passer til. Det er aldri dumt å lytte til erfarne kolleger, samtidig som du må følge magefølelsen. Å ta vare på stemmen sin er et langsiktig prosjekt: Å synge riktige roller til riktig tid, sier Solveig Kringlebotn.

Nestor

Tenor Ragnar Ulfung (89) synger fortsatt hver dag.

– Ikke minst for kona her hjemme, men også litt offentlig sammen med to andre tenorer her i Stockholm, forteller han.

Ulfung har sunget store roller på det som er av prestisje-scener verden over. Han var engasjert i 14 sesonger ved Metropolitan-operaen i New York, Kirsten Flagstad hadde sju. Han er sannsynligvis den eldste med sangrolle på Den norske opera, i 2007 var han 80 år da han sang i La Boheme i Operaens siste forestillingen på Youngstorget.

– Hemmeligheten er å synge jevnlig. Jeg gjør tekniske sangøvelser hver eneste dag. Og unge sangere må ikke skynde seg frem, sliter man med den minste halsbetennelse er det full stopp. Da tier man stille til det er over. Å forsere stemmebruken strekker stemmebåndene og gir deg vibrato, det er ikke bra. Og man må ta seg tid til å bli moden for de store rollene. Det er som skihopping: Drar du til for mye, havner du så langt nede i bakken at du stuper, sier 89-åringen.