Åshild Mathisen er ny sjefredaktør i Vårt Land

– Jeg har utrolig stor tro på Vårt Land som prosjekt og tror det er stor bruk for Vårt Land i den tida vi er i nå, sier Åshild Mathisen.

Fra 1. mai er hun avisas nye sjefredaktør. Etter to år som direktør for samfunnskontakt i NRK, er Mathisen tilbake i Vårt Land, der hun tidligere har vært utviklingsredaktør.

– Vi lever i et sekularisert samfunn der det kan være krevende for alle religiøse grupper å være troende. Samtidig er Kristen-Norge veldig fragmentert og trenger en raus fellesarena.

Da Vårt Land ble stiftet i 1945, ble det sagt at avisa skulle bygge bro i kristen-Norge, men henvise de teologiske debattene til teologiske tidsskrifter. Mathisen vil gjerne ha de teologiske debattene i avisa.

– Disse sakene er i større grad relevante i samfunnsdebatten i dag, særlig fordi vi har fått andre religioner tettere inn på oss. Forholdet mellom religiøs praksis og storsamfunn handler også om teologisk forståelse, sier hun.

– Vi må ta føring i debatten

At interessen for religiøse spørsmål øker også i andre aviser, er både en stor mulighet og en trussel for Vårt Land, mener avisas nye toppleder.

– Det viser at vi har et stoffområde som har stor samfunnsmessig interesse, men det betyr også at vi må bruke kreftene våre på å ta føring i debatten. Vi har kompetansen til det, men det krever at vi tør å gå inn i vårt eget felt med nytt blikk.

– Hvordan da?

– Faren er at vi tenker: «Dette har vi skrevet før.» Vi er nødt til å få opp nysgjerrigheten på områder der vi selv lett blir blaserte fordi vi kjenner feltet så godt. Hvis ikke blir diskusjonen ferdig på redaktørmøtet og kommer aldri i avisa, sier Mathisen.

– Mediebruken vår er fragmentert, og da må Vårt Land være best på vår nisje. Hvis vi bare er «gode nok», kan leserne bare gå til de beste i stedet.

– Betyr det at avisa må bli smalere?

– Nei. Vi skal være en tydelig nisjeavis som kommuniserer bredt og har et bredt samfunnsprosjekt. Vi skal eie religionsfeltet. Det andre vi tilbyr av nyheter og kultur, skal være en annerledes stemme i den store nyhetsstrømmen. Vi må være unike i alt vi gjør. Det høres enkelt ut, men er krevende.

– Må alle saker i Vårt Land handle om religion?

– Nei, absolutt ikke. Vi skal være best på sentrum i norsk politikk. Og vi skal være en av Norges beste kulturaviser - med kulturkritikk av høy kvalitet. Vi har en viktig rolle å spille med å tilby noe annet enn lanseringsjournalistikk. Og så er jeg på søken etter hvordan vi kan inspirere folks tro og formidle hverdagen som troende.

LES OGSÅ: Helge Simonnes går av i Vårt Land

Vet hvordan det er å være minoritet

I møte med det faste baksidespørsmålet «Hva er hellig for deg?», må Vårt Lands tidligere utviklingsredaktør ta en tenkepause.

– Huff, det spørsmålet var det jo jeg som lagde.

Åshild Mathisen puster tungt og ser i bordet.

– Det spørsmålet må vekk med en gang! sier hun og ler.

– Vi går videre. Jeg kommer tilbake til det.

Selv har hun vokst opp i et læstadiansk hjem.

– Jeg har vokst opp på bedehuset, men ungdomsengasjementet i KrFU ga meg kontakt med andre kristne kulturer. I dag har jeg venner som har lavkirkelig bakgrunn, som tilhører Den norske kirke, muslimer og ikke-troende. Så jeg mener at jeg i min egen hverdag er i god kontakt med bredden i tros- og livsynsfeltet.

– Hvordan har læstadianerbakgrunnen prega deg i voksen alder?

– Jeg vet hva det er å være en minoritet i storsamfunnet, og også hva det er å være en minoritet i et kristent fellesskap. Jeg kjenner følelsen av å grue seg til å fortelle om bakgrunnen din på skolen. Samtidig er jeg opptatt av å ha lov til å være annerledes og bli respektert for det. Jeg er veldig glad i det norske fellesskapet, der alle kan få være med, sier Mathisen.

– Men i den nordnorske kulturen jeg har vokst opp i, er vi nok mer opptatt av å leve tro enn å eksponere tro.

– På hvilken måte da?

– Jeg har for eksempel aldri gått med kors. Men jeg fikk nylig dåpskorset til ei venninne som ikke tror, og det har jeg gått litt med i det siste. Jeg har ikke den store frimodigheten til å snakke om egen tro. Men jeg er veldig nysgjerrig på andres, og tenker at det er en kvalitet å ta med meg inn i avisa.

Vet det blir tøffe tak

Stillingsbeskrivelsen sier publisher, det vil si at Åshild Mathisen både er sjefredaktør og administrerende direktør.

– Hvor god er du på annonsesalg?

– Min første jobb i Vårt Land var som telefonselger. Jeg har også jobba med annonser og gleder meg til å jobbe med den kommersielle biten. Den redaksjonelle og den kommersielle strategien skal henge sammen, sier Mathisen.

Da Helge Simonnes annonserte sin avgang, sa han at han ikke orket kutte mer. Vårt Land er inne i en nedskjæringsprosess der de ansatte har blitt tilbudt sluttpakker.

– Jeg vet at det blir tøffe tak, men jeg har så stor tro på Vårt Lands berettigelse i medielandskapet, at jeg er optimistisk, sier Mathisen.

Hun understreker at hun kommer til å bli en annen type medieleder enn sin forgjenger.

– Jeg må forme rollen underveis, men jeg er opptatt av å bygge et redaktørteam og et lag av kommentatorer som preger den offentlige debatten. Og jeg skal selv være en del av det.

– Hvordan kommer leserne til å merke at det er kommet ny sjefredaktør?

– Når de åpner avisa, skal de føle at vi er et innovativt mediehus. Det kommer ikke til å skje revolusjoner over natta, men vi skal være kreative og nysgjerrige både i journalistikken og i uttrykket vårt. Leserne kommer til å merke det i små drypp.

En av forutsetningene for innovasjon er likestilling, mener Vårt Lands første kvinnelige sjefredaktør. Åshild Mathisen forteller at hennes nåværende sjef, kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, nå har 60 prosent kvinner i sin toppledelse.

– Det betyr ikke at han har satt kjønn foran kompetanse, men at man er bevisst på å løfte fram kvinner gjennom flere år. For hvis du ikke ser andre kvinner stå fram som ledere, blir det vanskelig å gjøre det sjøl, sier Mathisen.

– Hvis Vårt Land skal være innovative og framstå som en attraktiv arbeidsplass for de beste journalistene, må vi ha kjønnsbalanse, både blant kommentatorer og i redaktørkollegiet.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Samfunnsoppdraget er viktigst

Selv om opplaget faller, tror hun at papiravisa har en framtid – enn så lenge.

– Jeg tenker ikke digital strategi. Jeg tenker strategi i en digital verden. Der finnes fremdeles papiravisa, sier Mathisen.

Hun mener nøkkelen er å publisere riktig innhold på riktig plattform til riktig tid.

– Da nettet kom, begynte avisene bare å pumpe ting ut. Nå må vi være mye smartere. Men vi skal ikke bidra til opplagsfallet ved å gjøre papiravisa til en annenrangs plattform, sier Mathisen.

Hun tror heller ikke det nytter å bare telle klikk.

– Vårt Land må naturligvis tjene penger, men hvis det er målet vårt når vi skal utvikle nye ideer, kommer vi aldri til å lykkes. Vi må tenke på samfunnsoppdraget vårt, og hva vi tror på.

– Hva er Vårt Lands samfunnsoppdrag?

– Å løfte etiske debatter og skape rom for diskusjoner om og innad i trossamfunnene. Da avisa ble starta, var man opptatt av å klare å føre diskusjoner uten mistenkeliggjøring og splittelser. Da handlet det diskusjonene i kristen-Norge. Det er fortsatt et av våre viktigste samfunnsoppdrag, men i dag inkluderer det også de religiøse minoritetene, sier Mathisen.

– Vi skal ha krevende diskusjoner og høy temperatur, men vi skal bidra til gjensidig respekt og forståelse.

– Er det viktig at avisa tar standpunkt i debatter?

– Ja, det syns jeg. Men det må være et felles prosjekt der Vårt Lands redaktørkollegium og kommentargruppe staker ut en kurs som er avisas holdninger.

– Hva med kontroversielle teologiske spørsmål, bør Vårt Land ha en mening om det også?

– Jeg tenker vi skal være varsomme med å ta stilling, slik Vårt Lands tradisjon er. Det er viktigere at vi legger til rette for debatten og meningsmangfoldet. Tidligere var det autoriteter som sto frem i kirken og ga alle svarene. Nye generasjoner krever å være i dialog med autoritetene om disse svarene. Vi skal være arenaen for den dialogen.

Familien og trosdimensjonen

– Og så er det er det spørsmålet med hellig.

Åshild Mathisen lar det henge litt i lufta, før hun langsomt formulerer svaret.

– I mitt verdslige liv holder jeg familien min hellig. Og så er trosdimensjonen viktig i livet mitt.

– Det var veldig diplomatisk svart.

– Ja.

Hun stopper.

– Jeg må kanskje tenke enda litt mer på det.