De seneste årene har teknologiske hjelpemidler blitt stadig mer framtredende i museumsutstillinger. Mens museene i begynnelsen først og fremst var en samling gjenstander besøkende kunne observere, er dagens museer mer opptatt av opplevelser.
– Jeg mener å se at sansemessige opplevelser får en viktigere rolle i utstillingsformidling, sier Brita Brenna, professor i museologi ved Universitet i Oslo.
– Det er ikke lenger slik at en utstilling kun skal henvende seg til fornuften, den innbyr også til refleksjon gjennom å stimulere sansene.
Hvordan museene presenterer materialet, har hele tiden vært i utvikling.
– På 80- og 90-tallet foregikk det en debatt om hva et museum skulle være. Den rådende holdningen var at et museum skulle formidle kunnskap, ikke være et opplevelsessenter. Denne innstillingen har myknet utover på 2000-tallet, sier Brenna.
Metaforisk
I Teknisk museums utstilling Mind Gap, ble du ikke møtt av forklarende gjenstander i montre flankert av forklarende plansjer. I utstillingen, som tok for seg det ganske sammensatte feltet hjerneforskning, ble du ledet gjennom tre rom som hadde som formål å få tilskueren til å reflektere omkring nettopp hjernen. Til denne utstillingen hentet museet inn Robert Wilson, en amerikansk scenograf og teaterregissør, og Serge Arx, en sveitsisk arkitekt som er professor ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold.
– De designet tre rom som alle skulle inspirere besøkende til å søke økt kunnskap om hjernen, forteller Hans Weinberger, museumsdirektør for Teknisk museum.
– I det første rommet, der tak, vegger og gulv var dekket av speil, fikk du som besøkende se deg selv fra mange ulike perspektiv og oppleve at hjernen spiller deg et puss, i det andre rommet gikk du inn i en skog, og i det siste et stummende mørke som tidvis ble opplyst av en lysstripe, sier Weinberger.
I sum skulle det gi et bilde av hvor kompleks den menneskelige hjernen er, men også hvor stort og sammensatt hjerneforskning er som felt.
Fiksjon. På Lofotr museum på Borg i Lofoten, er noe av det første du møter en film som forsøker å forklare de politiske strømningene i Norge anno seint 800-tall. En tid der regionale småkonger tok kontroll over stadig større landområder, og som kulminerte i det som angivelig ble et samlet rike under Harald Hårfagre.
– Som museum er vi avhengige av å vekke folks oppmerksomhet. Den realpolitiske situasjonen i Norge på 800-tallet kan lett blitt litt tørr, hvis vi utelukkende forteller den gjennom plansjer og montere. Derfor har vi valgt å lage en film som formidler historien til Borg. For å gjøre det gripende og allmenngyldig, har vi lagt til et element av fiksjon. Vi forteller historien om hvordan det kunne vært, for å gi et bilde av hvordan det faktisk var, forklarer Marion Fjelde Larsen, direktør for Lofotr museum.
– Kan en slik blanding av fiksjon og fakta gi en feilaktig framstilling?
– Det er lenge siden 800- tallet. Selv om vi har arkeologiske funn, og om enn først fra noen århundrer seinere, og fra skriftlige kilder, er det vanskelig å slå fast hvordan det faktisk var. Filmen er et tolkningsforslag, og den er forhåpentligvis med på å vekke de besøkendes nysgjerrighet, sier Larsen.
Hun forklarer at de formidler på en rekke ulike måter.
– Du kan se gjenstander fra utgravingene akkompagnert av en lydguide, som noen slags innleste katalogtekster, eller, som vi er opptatt av her, du kan selv ta del i aktiviteter som var karakteristiske for vikingtida. På kvelden blir du invitert inn på gilde hos høvdingen med matservering og ringdans rundt gruva. Tidligere på dagen har du kanskje kastet øks, eller fått en innføring i gamle tiders skomakerkunst.
Museumshistorisk museum
Teknisk museum, som ble grunnlagt i forbindelse med grunnlovsjubileet i 1914, gir et overblikk over norsk museumshistorie. På museet kan du oppsøke noen av de mest progressive og teknisk oppdaterte utstillingene i landet, og du kan også forville deg inn i utstillinger som har stått så godt som urørt i flere tiår. Slik blir Teknisk museum også et museumshistorisk museum.
– Vi har blant annet en utstilling med forhistoriske datamaskiner, klenodier fra datamaskinens barndom. Videre har vi Nasjonalt medisinsk museum som er en klassisk monterutstilling med forklarende tekster. Med andre ord er det stor bredde i hvordan vi formidler vitenskap og vitenskapshistorie. Det viktigste er uansett å skape nysgjerrighet og kunnskapstørst. Medisinsk museum fungerer for eksempel ypperlig under skolebesøk, når elevene vises rundt av dyktige pedagoger som levendegjør gjenstandene og historien, sier Weinberger.
Ja takk, begge deler
Brita Brenna mener kulturhistoriske museer henter impulser fra kunstsfæren.
– I møte med bildekunst er det i stor grad et spørsmål om fortolkning av sanseinntrykk, mens det på et museum som behandler vikingtida skal formidles mer eller mindre objektive sann- heter. Ved å appellere til følelser og ikke kun til fornuften, stimulerer en utstilling til nysgjerrighet. At opplevelsen oppvurderes, innebærer ikke at kunnskapen faller bort, sier Brenna.