Med tillit som tema braker Dei Nynorske Festspela løs i dag. Folkemusikkbandet Majorstuen hører med blant de musikalske bidragsyterne når de skal fremføre verket Kvitre.
– Å drive med kunst handler om å utlevere seg selv. Dermed er man avhengig av en gjensidig respekt. Jeg nekter for eksempel å spille taffelmusikk, det oppleves fort som et tillitsbrudd fra den andre parten. En merkelig situasjon hvor folk ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til deg som musiker, sier Jorunn Marie Kvernberg.
Energi gjennom solo
Sammen med kollega Tove Hagen hører hun til felespillerne i gruppa. De er enige om at tillit er en nødvendighet når man opptrer i et ensemble. Dermed mener de festivaltemaet går til kjernen av hva en musikkgruppe er avhengig av.
– Jeg må føle at de andre i gruppa har tillit til meg. Når det blir min tur til å spille solo, gir de meg energi nettopp ved å vise at de har tillit til at jeg kan fylle den plassen på scenen, påpeker Hagen.
LES OGSÅ: Ja til meir åtgaum!
Tema i tiden
Sentralt i programmet står også forfatter Gunnhild Øyehaug som er valgt til årets festspilldikter.
– Tillit er et utrolig viktig tema i vår tid. Terrorfaren har gjort noe med vår tillit til helt dagligdagse ting som å gå ombord i en buss eller et fly. Det har kommet en utrygghet inn i hvordan vi beveger oss i verden. Bøkene mine tematiserer ofte tillit, forteller Øyehaug.
På programposten «Litterær gullrekkje» vil hun blant annet lese utdrag fra romanen Vente, blinke. Her møter vi Sigrid som sitter på kafé med han hun er interessert i.
– Jeg vil vise hvordan hun famler seg frem, er klønete og ikke har tillit til seg selv, situasjonen og den relasjonen hun står i. Ofte kommer manglende selvtilliten i veien for å strekke seg mot andre mennesker. Fordi man ikke vet hvordan det blir tatt i mot.
LES OGSÅ: 'Eg fann mi eiga stemme då eg starta å skrive nynorsk'
Bruksspråk
Å få presentere forfatterskapet sitt i bredden på nettopp denne festivalen, føles som en stor ære, sier forfatteren.
– Dei Nynorske Festspela handler ikke bare om å sette søkelyset på språkpolitiske spørsmål. Det er en feiring av språket i bruk, som jo var Ivar Aasens mål, fastslår Øyehaug.
Hvert år bestemmer festspillene seg også for en festspillkunstner. I år er det tekstilkunstner Astrid Runde Saxegaard. Med gamle og kasserte tekstiler som gulvtepper fra Ikea eksperimenterer hun med å fornye tekstilkunsten nettopp ved å skape nytt liv til gamle og kasserte ting.
Nødvendig løgn
– Picasso har sagt at kunst alltid er løgn, og må være der for å kunne fortelle en større sannhet, sier forfatter Bjørn Sortland.
Han er også til stede når festivalen forsøker å finne ut hva den nynorske samtidslitteraturen sier om tillit.
– For mange forfattere er det et premiss at de man skriver om alltid lyver litt. En god hovedperson er ofte upålitelig. En eventuell happy ending bør ikke komme for lett, ellers mister man tillit til teksten, påpeker Sortland.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Evangelisk krim
Han mener litteraturen har et kranglete vesen av tvetydigheter og selvmotsigelser. Som leser må man lete og finne sannheten selv, ifølge forfatteren. Særlig krimlitteraturen handler om en brist på tilliten fra der du minst venter det. Selv har Sortland skrevet krim for barn, hvor politimannen viser seg å være skurken.
– Noen har sagt at krimlitteraturen er en evangelisk sjanger, fordi den konsekvent søker sannheten, påpeker Sortland.
Under den litterære gullrekka skal han snakke om romanen Hun tok av seg blusen og sa hun var bibliotekar.
– Den handler om den evig tillitsfulle, gode, kristne mannen ingen vil ha. Han har ikke fått så mange romaner i Norge, smiler Sortland.
Etter å ha gitt ut en diktsamling på eget forlag, blir Ivar spurt om å holde skrivekurs for to damer, og ender med å gå ut av sitt gode skinn og svi av alle sine oppsparte midler på tur med dem til Spania.
Søker det utrygge
– Han har alt på plass i eget liv og er nødt til å oppsøke det motsatte, det utrygge. Tillit er «stagediving». På kurs i næringslivet skal man gjerne legge seg bakover og håpe at andre tar i mot. For Ivar er bare det at de er damer, kaos i seg selv. Men har du selvtillit nok til å få 50 damer, handler kanskje tillit om det motsatte – å satse på én.
Sortland mener vi lever i en verden der tilliten er tynn. Forhold går fort i stykker, vi kan alltid velge noen andre. For hvem stoler man på når det kommer til stykket?
Avhengig av tillit
– Tilliten til Gud, fins den i det hele tatt? Jeg har selv en kristen oppvekst, men tvilen er der stadig; kanskje var det bare en konstruksjon for å få meg til å sove godt om natten. Vi er totalt avhengig av tillit. Uten den kollapser verden, rettsvesenet, troen på at noen kommer når du ringer ambulansen, sier Sortland.
Sterkt lag
Litterær gullrekkje går av stabelen på uteamfiet på Ivar Aasen-tunet på Sunnmøre i morgen. Sortland og Øyehaug får selskap av forfatter Brit Bildøen, Lars Amund Vaage og Kristina Leganger Iversen som også skal snakke om tillit i litteraturen.