Også kunstverdenen holder seg med sine kjendiser, og Ai Weiwei er i aller høyeste grad en av dem. Nå har han laget en utstilling spesielt for Alcatraz, den sagnomsuste fengselsøya i San Francisco-bukta som i dag er blitt nasjonalpark.
«For de av dere som ikke vet noe om kunst, slik som meg, så kan jeg fortelle at han nok er den fremste kunstneren i verden i dag», forteller guiden fra nasjonalparktjenesten idet vi går av båten.
Mannen sniker introduksjonen av «verdens største nålevende kunstner» inn mellom en innføring i det lokale fuglelivet og historien om fangene som rømte i 1962. Med Ai Weiweis kunstverk er Alcatraz blitt en komplett turistattraksjon.
Rik kontekst
Utstillingen @Large: Ai Weiwei on Alcatraz spiller på stedets sammensatte historie. Det har vært militær festning, myteomspunnet fengsel, senter for indianernes opprør på slutten 1960-tallet, og nå: nasjonalpark og turist- attraksjon.
Utstillingen består av fire deler, spredt rundt på forskjellige av øyas bygninger. De mest visuelt slående kunstverkene finner vi i arbeidshallen, hvor innsatte sydde klær for militæret. Idet vi går inn i bygget, møtes vi velkommen av en glefsende drage i papir. Den henger fra taket og fyller rommet.
På dragen kan vi lese sitater fra kjente frihetsforkjempere, som Nelson Mandela («our march to freedom is irreversible») og Ai Weiwei selv («every one of us is a potential convict»). Også den kontroversielle Edward Snowden, som er ettersøkt av amerikanske myndigheter, har fått sin plass på dragen.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Arrestert
I 2011 ble Ai selv arrestert og holdt i 81 dager. Den offisielle begrunnelsen var mistanke om skattefusk, men i realiteten var arrestasjonen en reaksjon på hans kritikk av myndighetene. Siden han fortsatt ikke får reise fra Kina, har kunstverkene på Alcatraz blitt satt opp av andre, etter hans instruksjoner.
Med den fargerike papir- dragen trekker regimekritikeren Ai Weiwei et av de fremste symbolene på tradisjonelt kinesisk håndverk inn i en diskusjon om frihet. Når kinesiske myndigheter beskylder ham for å være en trussel mot Kina, er det som om han her spør tilbake: Hvem eier den kinesiske identiteten?
Det krever mot å se et undertrykkende regime i øynene. Det er det Ai Weiweis papirdrage gjør.
Dragens hale peker oss inn i neste hall, hvor gulvet er dekket av Lego-klosser. Disse danner portretter av 175 mennesker som har blitt fengslet eller som lever i eksil på grunn av sin tro eller overbevisning. Det må mye Lego til for å tegne et bilde av undertrykkingens ofre, og ryktet forteller at monteringen av kunstverket i høst la beslag på alt som var å finne av Lego-klosser i hele San Francisco-området.
LES OGSÅ: Solsikkekunstner savnet
LES OGSÅ: Bekrefter indirekte at solsikkekunstner er pågrepet
Effektfullt
De lekne Lego-klossene står i grell kontrast til skjebnene til menneskene de framstiller. Akkurat det er i overkant tydelig. Men det som gjør verket spennende, er at Ai Weiwei stiller kontroversielle personer som Edward Snowden og Chelsey (tidligere Bradley) Manning mellom udiskutable helter som Martin Luther King Jr. og Nelson Mandela.
En utstilling om frihet kunne fort endt opp med å sette to streker under verdier vi alle er enige om. Ved å ta et tydelig standpunkt i en betent debatt, unngår han at kunstverket blir redusert til et monument for noe vi alle kan stille oss bak.
I den gamle spisesalen kan vi skrive postkort til et utvalg av de 175 samvittighetsfangene Ai Weiwei løfter fram. Det må i tillegg nevnes at utstillingen også består av en mengde porselensblomster i fengselets gamle sykehusfløy, og en stor vinge-formet skulptur.
Likevel er det aller mest effektfulle kunstverket det enkleste av dem alle: I celleblokk A kan vi gå inn i fengselsceller og høre musikk og taler av mennesker som har blitt forfulgt, blant andre Fela Kuti og Pussy Riot. Å være der og høre det - i all sin enkelhet gjør dette sterkest inntrykk.
LES OGSÅ: Kineserne stopper Fosse
Helter
Alcatraz huset Amerikas farligste kriminelle. Når vi nå besøker det gamle fengselet, går inn i cellene og forestiller oss hvordan det var her på den tiden, er det disse fangene vi identifiserer oss med. På kaia står en mann som selv satt fengslet her og promoterer boka han har skrevet. Og de som står igjen som de største heltene er de som lyktes i å rømme og som aldri ble funnet: Clarence Anglin, John Anglin og Frank Morris.
Vi får detaljerte beskrivelser av hvordan de kom seg herfra, men hører ingenting om hva de gjorde for å havne her. Slik er det med historien: Noen fortellinger flyter, andre synker.
Til dette stedet, som er fullt av røverhistorier, har Ai Weiwei laget kunstverk som strekker seg fra kunsten og over i aktivismen. Han insisterer på at heller ikke de som er fengslet på grunn av sine meninger og ytringer skal bli glemt.
