Debatten går nå i norsk idrett om det er riktig å bruke oljepengene våre primært på idretter der Norge er garantert å ta gullmedaljer, men der resten av verden ikke får det med seg.
Golfpresident Finn H. Andreassen hevder Olympiatoppens prioriteringer viser at vår gulljakt er så monoman at vi ikke bryr oss om å vekte gullenes verdi. Er en vinner i kombinert like mye verdt for nasjonen Norge som en ener i tennis?
Nei, mener Andreassen. Og de fleste er vel enige med ham. Likevel kommer vi til å sitte foran TV'en i dagene som kommer for å følge Petter Northug og Marit Bjørgens gulljakt under VM i Falun. Alt tyder på at mesterskapet blir et norsk gullrush, men hvem – utenom oss nordmenn – bryr seg?
Følg oss på Facebook og Twitter!
VG kunne i går fortelle at stadig færre land sender direkte-tv fra langrenn. I Tyskland, Østerrike, Italia og Frankrike er det nå unntaket at verdenscuprenn blir sendt direkte på fjernsyn. Seertallene fra Tour de Ski har falt med to tredjedeler i Tyskland, som Det internasjonale skiforbundet (FIS) regner som sitt største marked.
Norge har hittil denne sesongen tatt 88 pallplasser i langrenn, mens VM-arrangør Sverige bare har tatt 11.
Fortsatt kommer det slengere fra Polen, Russland og Finland som vinner skirenn. Men dette er ikke lenger nok til å opprettholde interessen for en sport som fra før var så smalsporet at den bare ble nevnt i notiser i de store sportsavisene på kontinentet.
I mens fortsetter «jappetiden i norsk langrenn», som Martin Johnsrud Sundby kalte æreaen i Aftenposten søndag. Vi satser så mye penger på vårt støtteapparat at vi kveler all konkurranse. Vi har en ti millioners smørebuss så vulgær at alle andre symboler på nasjonal potens blekner i sammenligning.
Bare synd at resten av verden trekker på skuldrene. Bortsett fra Sverige da. Det vil alltid være noen få som tiltrekkes av underkastelse.
