Nystedt er kjent som en av vår fremste komponister, og har særlig gjort seg bemerket som for sin kormusikk. Han døde mandag kveld.
– Han var veldig gammel. Jeg tror egentlig vi kan si at det bare var slutt. Han sovnet bare inn. De kom inn på rommet, og da var han død. Han har sovet mye den siste tiden, sier barnebarnet Håkon Nystedt til Vårt Land.
– Var han syk?
– I den alderen er man selvfølgelig ikke helt frisk. Men det var mer det at kroppen var ferdig, sier Håkon Nystedt, som selv er en anerkjent kordirigent.
– Hvordan vil du huske ham som bestefar?
– Jeg husker ham som energisk og driftig. En som fikk ting gjort. Full av initiativ og engasjert. Det er ord som passer ham. Han fikk gjennomført ting, og han var glad i familien sin, sier Håkon Nystedt.
Utmerket
Knut Nystedt var både komponist, kordirigent og organist, og var en av norsk samtidsmusikks mest markante skikkelser. Nystedt var med og startet Det Norske Solistkor i 1950 og var korets dirigent i 40 år fram til 1990. Han fikk Spellemannprisen i 1978.
Nystedt ble i 1966 tildelt St. Olavs Orden, 1. klasse. I 2005 ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk musikkliv. Han har i tillegg mottatt en rekke andre priser og utmerkelser.
– Han gjorde en veldig markant innsats, sier organist Kåre Nordstoga, som har framført Nystedts musikk, og som også spilte konserter sammen med Nystedt da han ledet Solistkoret.
– Hans arbeid med Solistkoret kan knapt overvurderes. Kirkemusikken er ofte tilbakestuende, men han har stått på barrikadene for den nye musikken, sier Nordstoga.
Gullalder
Forfatter og salmedikter Eyvind Skeie mener Nystedt tilhørte den første gullalderen i norsk kirkemusikk.
– For oss som kom inn etter hvert var Nystedt og Hovland de store forbildene. Begge hadde i seg det nyskapende og åpne som vi opplevde som modig og inspirerende. Han var en gnistrende kraft og en tidlig varsler om fornyelsen av norsk kirkemusikk, sier Skeie, som også var nabo med komponisten på Nordstand i Oslo.
– Vi var naboer på Nordstrand og det var alltid en stor hendelse å møte Knut Nystedt. Han hadde en gnist og en tilstedeværelse som var sterkt levende og direkte. Vi møttes en gang på Bornholm, der Sigvald Tveit, Knut Nystedt og jeg spilte kanonball på ettermiddagene. Han var ingen ungdom lenger, men hadde en utrolig letthet i kroppen som jeg husker veldig godt. Den lekne lettheten finnes også i musikken hans, han hadde evne til å beånde øyeblikket med kraft, sier Eyvind Skeie.
