Myten om den onde byen

Da jeg gikk av bussen i Babylon etter en times kjøretur sørover fra Bagdad, så jeg først en fantastisk vakker blå port med gylne løver. Skuffelsen var stor da jeg fikk høre at dette var en kopi fra 1960-tallet, mens den opprinnelige porten befinner seg i Berlin. Og begeistringen dalte ytterligere da jeg kom innenfor og fikk se de triste murene Saddam Hussein hadde bygd for å gjenskape fortidens palass.

Men så følte jeg historiens sus: Guiden fortalte meg at den lange gaten jeg sto på faktisk var den samme gaten som kong Jojakin og de bortførte jødene gikk på da de ble paradert inn i byen av seierherren Nebukadnesar den andre i år 586 før Kristus.

Dermed var jeg en typisk representant for den europeiske oppdagelsen av Babylon: Det var koblingen til Bibelens beskrivelse av Babylon som styrte mine forventninger.

Les flere artikler fra vårt litteraturmagasin her.

Bibelen og Babylon. Samme år som jeg var i Babylon, kom også bibelforskeren Rannfrid Thelle dit for første gang. Hennes besøk har resultert i en spennende bok som setter både det bibelske, det mytiske og det arkeologiske Babylon i sammenheng.

Oppdagelsen av Babylon handler om hvordan den bibelske forestillingsverdenen formet europeernes syn på Babylon, hvordan disse forestillingene styrte oppdagelsen og tolkningen av det historiske Babylon – og hvordan de i sin tur forandret våre forestillinger om fortida og Bibelen.

Thelle forteller detaljert om de som oppdaget og gravde ut Babylon midt på 1800-tallet. Det var samtidig med at den kritiske bibelforskningen brøt gjennom. Det Babylon som disse første arkeologene fant, var nettopp fra den epoken som Bibelen beretter om. Dermed kom utgravningene i Babylon også til å gripe inn i debatten om Bibelens pålitelighet.

LES MER: – Amerikanske forfattarar er redde for å skrive om religion

Babels tårn. Like utenfor Bagdad ble jeg tatt med til et tårn som minnet mistenkelig om tegningen av Babels tårn i Dorés billedbibel. Det nådde ikke opp i himmelen, men jeg følte meg ganske svimmel da jeg gikk opp den spiralformede trappa på utsiden, særlig siden den manglet rekkverk. Men tårnet er fra 900-tallet, og dermed altfor ungt til å være Babels tårn.

Likevel er det overveiende sannsynlig at Babels tårn har eksistert, det vil si at det har vært et tårn i sentrum av Babylon, kan Thelle fortelle. Et sju etasjers tempel for Babylons hovedgud Marduk var forstått som stedet der himmelen og jorden møtes. I Bibelen er tårnet et symbol på menneskenes overmot som straffes av Gud. Bibelens fortelling er altså basert på et byggverk som virkelig fantes.

LES MER: De glemte forfulgte

Skapelse og flom. Oppdagelsen av Babylon ble i første omgang en bekreftelse på Bibelens pålitelighet: De menneskene og stedene som er omtalt i Bibelen, viste seg også å finnes i de babylonske kildene.

Men så kom det mer foruroligende oppdagelser: Den babylonske sivilisasjonen viste seg å være betydelig eldre enn Bibelens Israel. Og i babylonernes skrifter fant man lignende fortellinger som Bibelens, blant annet om skapelsen og om den store flommen. Altså var det ikke Bibelen som var opphavet til disse fortellingene.

Konflikten mellom Babel og Bibel ble preget av dype skyttergraver, skriver Rannfrid Thelle. Noen mente å kunne påvise at Bibelen bare var en sekundær, og mye dårligere, gjengivelse av de gamle mytene. At denne debatten foregikk i mellomkrigstiden, og dermed ble preget av antisemittismens behov for å nedvurdere alt jødisk, gjorde ikke debatten mindre forgiftet.

I dag kan vi erkjenne at Bibelen er preget av den kulturkretsen der den ble til, skriver bibelforskeren Thelle. Babylon var sentrum i en kultur som besto i to tusen år. Det er lenger tid enn vår europeiske kultur har bestått.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Horen Babylon. Men for oss er Babylon mer enn den konkrete oldtidsbyen. Thelle skriver utførlig om Babylon som myte: Som symbol for det onde og tøylesløse. De gammeltestamentlige profetenes domsord mot Babylon ble i Åpenbaringsboken brukt til å gjøre Babylon til kode for Roma. Åpenbaringens «horen Babylon» brukte så Luther mot paven. Myten om det onde Babylon brukes fortsatt som bilde i populærkulturen.

Det konkrete Babylon var en av verdens første storbyer, grunnlagt for over 4.000 år siden. Mye av det som ble utviklet der, preger fortsatt vår kultur.

– Bykulturen, teknologi, mat og drikkekultur, religion, en nasjonal litteratur og en samlet identitet. Kanskje gir denne nye kunnskapen større grunn til å identifisere seg med Babylon, heller enn å se den som fienden, skriver Rannfrid Thelle.

Hun har skrevet en stimulerende bok, som enkelt sammenfatter mye kunnskap.