Kvinnelige fortellerstemmer på fotofestival

– Vi har valgt sterke kvinnelige fortellerstemmer fordi kvinner ofte tar opp vanskeligere ting enn menn, og jeg synes de er flinkere til å skape sin egen stil, sier initiativtaker og fotograf Terje Bringedal til Vårt Land.

Festivalen Dokfoto arrangeres for andre gang, og blant deltakerne på Litteraturhuset i Oslo er flere World Press Photo-vinnere og en Pulitzervinner. Flertallet av fotografene er kvinner, og det er et bevisst grep fra arrangørens side.

Sterke stillbilder. Torsdag snakket fotograf Mary F. Calvert om voldtekter i Kongo og i det amerikanske forsvaret. Fredag kveld deltar sveitsisk-libanesiske Mariella Furrer med sitt mangeårige engasjement rundt seksuelle overgrep mot barn i Sør-Afrika. Hennes historie begynte for over 30 år siden, da hun selv ble utsatt for et overgrep. Gjennom foto, intervjuer, dagbøker og kunst har frilansfotografen dokumentert hvordan overgrepene har påvirket ofre, familier og overlevende. Hun har sett på effekten hos hjelpeapparatet og ellers i samfunnet, og også gått inn i overgripernes historier. Inntrykkene er samlet i boken My Piece of Sky: Stories of child sexual abuse, som kom ut i november 2013.

– Furrer har en viktig historie å fortelle, og arrangementet viser hvor sterkt stillbilder virker, sier Bringedal.

Den tidligere lederen for Pressefotografenes klubb håper at festivalen kan styrke et yrke som er under press, og være med på å motivere norske kvinner til å bli i dokumentarsjangeren fremfor å tilpasse seg magasinformatene for mye.

– Vi har mange flinke unge kvinner i yrket, og jeg ønsker ikke at de skal forsvinne inn i stylistverdenen, sier han.

Forpliktende hemmelighet. Studenter fra fotojournalistlinjen i Oslo er medhjelpere under arrangementet, og kan slik knytte kontakt med fotografene som kommer fra hele verden. I programmet er det også plass for britisk humor med fotograf Peter Dench, og et foredrag med iranske Newsha Tavakolian. Hun har blant annet møtt seks kvinnelige sangere fra sitt hjemland som ikke får lov til å synge solo, og laget deres drømme-platecover.

Bringedal sier at det ikke har vært vanskelig å finne de gode, kvinnelige fotografstemmene, og han synes de gjør en viktig jobb. Som Mariella Furrer skriver i boken om seksuelle overgrep mot barn:

«Jeg har flere ganger ønsket å låse disse intervjuene og fotoene inne, og late som om jeg ikke har hørt eller sett dem. Forpliktelsen overfor dem som delte sin dypeste og mørkeste hemmelighet med meg for å stanse nye overgrep, har hindret meg fra å gjøre det».