Nils Henriksen er pensjonert lensmann i Kautokeino og nestleder i menighetsrådet. Ingen han kjenner sier at joiking er synd eller hører undergrunnen til. I et menighetsrådsmøte senere denne måneden vil Henriksen likevel sette fram et forslag om forbud mot konserter i kirken. Som Vårt Land skrev i gårsdagens avis, har debatten om joik blusset opp etter at Ole Edvard Antonsens band trosset forbudet og fremførte en joik i kirken i høst.
- Menigheten har en instruks der det står at man ikke kan joike, ha konserter eller teater i kirken. Det som skjer er at noen i blant bryter reglene. Antonsen lurte oss der, sier Nils Henriksen til Vårt Land.
– Passer ikke. Joik er mangfoldig, påpekte religionsviter Siv Ellen Kraft her i avisen nylig: «Djevelens musikk, samenes nasjonalmusikk, gufs fra en hedensk fortid - og gjenreisning av en stolt tradisjon man har vært fratatt og frarøvet.»
Henriksen snakker ikke om fortid eller hedendom, men viser til menighetens regelverk når han skal forklare forbudet.
– Joik er ikke tilpasset salmesang eller liturgien på noen måte. Den passer ikke inn. Joik er mer personpreget. Du joiker personer mer enn andre ting, sier han.
Joik til Jesus. – Kan man joike Jesus?
– Jeg har hørt pinsevenner borti Tana har laget en joik til Jesus, men det høres ikke ut som det er en vellykket sak. Joik hører nok mer til konkurranser og situasjoner som når du joiker bortved reinflokken.
Henriksen synes det er vanskelig å sammenligne joik med noe, men sier at heller ikke hardmetall-rock passer i kirken.
– Joiker du selv?
– Nei, men jeg liker å høre på det. Jeg pleier av og til å høre på samisk Grand Prix der det er en egen joikedel.
Ikke motstandere. – Du bruker ingen argumenter om at joiken kommer fra den onde?
– Nei. Vi læstadianere blir sett som motstandere av joik, men det er ikke riktig. Jeg tror de fleste kristne i Kautokeino har det samme syn som meg at de liker joik, men ikke til bruk i kirken. Sørsamene prøver å tilpasse joiken i kirken slik som komponisten Frode Fjellheim gjør. Jeg har hørt de gudstjenestene, men jeg synes ikke de passer her i det hele tatt. Det viktigste for oss er å høre Guds ord og pene salmesanger, ikke noe annet.
Læstadianismen er en pietistisk, luthersk vekkelsesbevegelse med røtter tilbake til midten av 1800-tallet. Den er fortsatt dominerende i menigheter i Finnmark og Troms. Motstanden mot joik i kirken er nært knyttet til læstadiansk tradisjon.
– Hører du fortsatt noen si at joiken er hedensk eller kommer fra den onde?
– Nei, det hører jeg ingen læstadianere si. Men jeg har hørt det i historiske fremstillinger.
Kristne joiken? – Salmesangen deres kan ligne på joik, sier noen?
– Jeg har hørt det jeg også, men det er ikke tilfelle. Det er mange ganger at du ikke har organist og da synges det og tonene og ordene trekkes ut, men du kan ikke sammenligne det med joik på noen måte.
– Hva skal til for at joiken kunne kristnes?
– Jeg tror ikke det ville komme til Kautokeino noen gang. Det måtte være at den ble tilpasset den fine salmesangen vi har og eventuelt tilpasses liturgiene våre. Vi bruker liturgien fra 1920.
Forbud. – Du vil ta opp forslag om et konsertforbud i kirken?
– Ja, vi kan ikke tillate konserter i kirken fordi vi ikke kan garantere at useriøse artister begynner å joike. En Aftenposten-journalist (Jan Gunnar Furuly red. anm.) anmoder ungdommen her om å stunt-joike i kirken. Det synes jeg er meningsløst. Da må vi sikre oss at det ikke joikes i kirken.
– Ser du en annen holdning blant yngre?
– Nei, det merker jeg ikke. Vi har to kirker, og ingen av de to aksepterer joik. Jeg vil gjerne tilføye at vi har den største kirkesøkningen i hele Nord-Hålogaland bispedømme og er på femteplass i hele landet. Når Furuly sier at vi med joikeforbudet kommer til å ødelegge ungdommenes kirkesøkning, så minner jeg om at vi har hatt forbud hele tiden uten at det har gått utover kirkesøkningen.