Kultur

Heftig herjing med salmene

Espen Lind byr på rørende, vakre toner til gamle tekster. Beate Slettevold Lech kler de gamle melodiene med mykere ord.

Kanskje har han kommet hjem, Espen Lind. Håpet er hvert fall at han ikke forlater musikken som rommer den eldgamle kirkeskatten med det første. Fra å ha tilhørt en ganske gjennomsnittlig norsk agnostikerfamilie (for å sitere ham selv), og syslet med det meste innen popmusikkens sjanger, fyller han nemlig nå kirkerommet med salmesang så inderlig og følelsesfylt at det skal mye til for å holde tårene tilbake på benkeradene.

Moderne og sakralt. Under Olavsfestdagene i Trondheim fredag, ble vi vitne til urfremførelsen av «Linds - reviderte», der han setter nye melodier til gamle salmetekster. Med salmer som «Eg veit i himmelrik ei borg», «Nærmere deg min Gud» og «Opna deg, hjarte» maktet han kunststykket å gi de gamle salmene et moderne uttrykk, samtidig som han beholder det sakrale.

Dette er musikk som kan passe inn i langt mer enn kirkerommet og dermed også gi gjenklang utover de vantes rekker. Her må Bjørn Nessjø, nestor i norsk musikkbransje, som hadde ideen, og koblet Lind på prosjektet, få heder for sitt mot med å koble en artist som appellerer til massene med vår eldgamle kirkeskatt. Heldigvis var ikke Lind vanskelig å be.

'Motsatt. Ett av Olavsfestdagenes mål er å gi en ny giv til salmene. Dette kom også til uttrykk i konserten «Min song og hjarteskatt» med Beate Slettevold Lech i Nidarosdomen natt til lørdag, men med stikk motsatt utgangspunkt enn Lind: Her settes nye tekster til gamle salmemelodier. Til tross for eminente musikere og nydelige omgivelser (en stearinlyssatt Nidarosdomen), bleknet konserten sett i lys av «Linds - reviderte» tidligere på kvelden. Jo visst får salmene blåst et friskt pust av liv i seg: Nye tekster åpner opp for både mykere og åpnere salmer. Under Nidarosdomens høye tak, var det likevel tidvis vanskelig å få tak i ordene, og den musikalske drakten ble nærmest litt traust med Linds komposisjoner friskt i minne.

Kvinnesalmer. Ser man de to salmeprosjektene under ett, er det sannsynligvis langt større sjanse for at viktige, gamle tekster når nye generasjoner, enn at gamle melodier blir nynnbare blant unge i dag. Lech har likevel et viktig prosjekt i ermet i valget av tekstforfattere. For hvor mange av de gamle salmene er egentlig skrevet av kvinner?

Les hele anmeldelsen i papiravisen mandag 1. august.

Mer fra: Kultur