Gaute Heivoll tar utgangspunkt i en opplevelse i egen oppvekst i barneboka «Himmelen bak huset».
– En kveld jeg var redd, bant min far en tråd rundt sin egen fot. Jeg fikk den andre enden av tråden. Hvis jeg ble redd på natta, kunne jeg rykke i tråden og vekke ham. Det gav meg trygghet, sier Gaute Heivoll.
Erfaringer. I barneboka «Himmelen bak huset» møter vi lille Jon. Hans mor er død. Men likevel kommer hun hver dag og sier god natt til ham på gutterommet. Men en kveld kommer hun ikke.
Da finner pappa fram en rød genser som mamma en gang strikket. Sammen rekker de genseren opp. Pappa binder en ende i sin egen stortå. Den andre gir han til Jon. Når guttungen blir redd, kan han bare vekke pappa.
Jon våkner på natta. Han følger tråden, men av en eller annen grunn ender den ikke på farens soverom, men derimot ute i skogen. Der treffer han mamma og pappa.
– Barn forstår konkrete fortellinger. Det som voksne problematiserer, godtar barna. Jon møtte foreldrene i Himmelen, som ligger bak huset, sier Gaute Heivoll, som forteller at han selv har mistet sin far. Det skjedde da han var i slutten av tenårene.
Forfatter. – Jeg skriver ikke en selvbiografisk bok. Men jeg tar scener og bilder fra mitt eget liv med meg inn i mine bøker. Jeg var jo mye eldre enn Jon, som jeg skriver om, da jeg mistet min egen far. Men det var en skakende opplevelse for meg. Uten den opplevelsen hadde jeg nok ikke blitt forfatter, sier han, og forteller at han hadde planer om å bli advokat. Men etter farens dødsfall klarte han aldri å konsentrere seg om jussbøkene på lesesalen. Han oppsøkte biblioteket, og begynte å lese skjønnlitteratur.
Gaute forteller at han hadde sin første store leseopplevelse sammen med sin far.
– Han leste fra en bok som hette «Mannen med det røde eplet». Når han leste, måtte jeg ha et rødt eple i hånden. Det var nesten noe magisk over de lesestundene, forteller han.
Les mer på forfatterens egen hjemmeside.
Barnebøker. – Som forfatter har du tidligere skrevet romaner, novellesamlinger og dikt. Hvorfor skriver du en barnebok nå?
– Jeg har aldri hatt planer om å skrive for barn. Men da samboeren fortalte at hun ventet barn, endret dette seg: Jeg skulle bli far. Og da begynte jeg å tenke på hva jeg ville fortelle til den sønnen eller datteren som skulle komme. Så dukket tanken opp om tråden mellom faren og sønnen, og slik ble det bok av, smiler Gaute Heivoll, som forteller at sønnen hans nå er blitt fem måneder.
Les hele intervjuet i Vårt Land onsdag 13.02.