Den første samlede versjonen av boka skal behandles i midten av september. Deretter inviteres salmeinteresserte til å være med på å tette hull i utvalget. Ny salmebok skal ut på høring i 2008.
Etter sommeren
Åge Haavik er Kirkerådets rådgiver for liturgisaker og Den norske kirkes fremste salmeekspert. Han er sekretær for utvalget som arbeider med den nye salmeboken. Noen liste over hvilke salmer som utelates og hvilke som er med i forslaget vil han ikke ut med før i september. Han røper imidlertid at to folkekjære og sentrale lyrikere er representert i det foreløpige utvalget.
– Kjente norske forfattere er representert med tekster som de ikke nødvendigvis har tenkt som salmer i utgangspunktet. Noen av salmene har ikke vanlige metriske strofer, men en friere form hvor melodien må gjennomkomponeres. To eksempler på slike tekster er Rolf Jacobsens «Guds hjerte vet vi ikke» og Olav H. Hauges «Det er den draumen», sier Haavik.
Folkeeie
Begge diktene er eksempler på dikt som er blitt folkeie. Det er dikt mange kan utenat og bruker til fest og hverdag.
Wolfgang Plagge har kompomert musikk til Rolf Jacobsens dikt «Guds hjerte». Den er for øvrig med i den nye katolske salmebok. Til Hauges dikt «Det er den draumen» er flere forslag til musikk aktuelle.
– Vi lener oss tungt til det arbeidet som er gjort med Katolsk salmebok. De har gjort et pionerarbeid med å finne frem til tekster fra den allmenne lyrikken og gi den musikk som gjør den tilgjenglig for menighetsbruk, sier Haavik.
– Tapte dikter
I det foreløpige utvalget er også Åse-Marie Nesse representert slik hun er i Salmer 1997.
– Åse-Marie Nesse er den tapte salmedikter. Jeg rakk å si til henne før hun døde at jeg ventet på flere salmer fra henne. Vi har ikke greid å finne ut om hun skrev flere etter de to som er representert i Salmer 1997. Edvard Hoem er også representert med en del salmer i det foreløpige utvalget, sier Haavik.
Så vidt Vårt Land erfarer er Gunvor Hofmoe ikke representert i utvalget.
I den nye salmeboken for Den katolske kirke i Norge er en rekke forfattere fra skjønnlitteraturen representert. Aasmund Olavsson Vinje, Arnulf Øverland, Hermann Wildenvey, Halldis Moren Vesaas, Arne Garborg, Nordahl Grieg, Inger Hagerup, Åse-Marie Nesse, Jakob Sande og Edvard Hoem er alle med.
Olav H. Hauge er ikke representert i den katolske salmeboken, men Rolf Jacobsen er representert med diktet «Guds hjerte».
Modernisering
– Vår tids nye problemstillinger er godt representert i de nye salmene, for eksempel miljøtematikken, forteller Haavik til Den norske kirkes nettsted.
– Vi har funnet mye nytt og verdifullt blant salmene vi har gjennomgått. Vi har fått øye på nye navn som har levert en betydelig produksjon både kvalitativt og kvantitativt. I tillegg er det en rekke enkeltsalmer som vi tror mange kommer til å begeistres over, sier Haavik til Den norske kirkes nettsted www.kirken.no.
Her kan du lese de omtalte diktene som er aktuelle for den nye salmeboken.
GUDS HJERTE
Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.
Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.
Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.
Rolf Jacobsen
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Olav H. Hauge
