Grønn jazz i Molde

Høysesong for festivaler er også høysesong for forsøpling av festivalområder. I to år har derfor bransjen hatt en miljømerkeordning, men bare elleve av alle norske festivaler kvalifiserer til merkelappen «grønt arrangement». Siste tilskudd er Moldejazz, som går av stabelen neste uke.

Det må bli trendy å være miljøvennlig. Festivalene har betydelig ansvar som samfunnsaktører, sier daglig leder Morten Elieson i gruppen som administrer ordningen, Miljøfyrtårnstiftelsen.

Effekt. Miljøkravene går på alt fra avfall og arbeidsmiljø, til transport og økomat. De er laget av festivalbransjen selv, og store aktører som Øyafestivalen og Kongsberg Jazzfestival er allerede sertifiserte.
Svein Kvakland i Molde kommune, som har hatt ansvar for sertifisering av Moldejazz, er glad for at festivalen har tatt tak i miljøproblematikken.
Fordi den er en såpass stor aktør i distriktet, er det dessuten mange andre sponsorbedrifter og underleverandører som festivalen nå stiller miljøkrav til.
Moldejazz har jobbet mye med avfallshåndtering og økologisk mat, og bestemte seg derfor for å utvikle miljøprofilen.
Vi satt som mål å bli sertifisert innen 2006, sier festivalleder Jan Ole Otnæs.
Elieson trekker fram Øyafestivalen, som har panteordninger på alt fra plastkrus til sneiper, som flinkest i klassen. Den andre store pop/rockfestivalen, Quartfestivalen i Kristiansand, er derimot ikke på lista over grønne arrangement. Det til tross for at de var med og utarbeidet miljøkravene.
?Vi har hatt tre daglige ledere på tre år, og har ikke hatt kontinuitet i driften. Dermed har vi prioritert andre ting, sier festival­leder Toffen Gunnufsen, og mener det er lite som skal til før sertifiseringen er i orden, men sier det er et ressursspørsmål.

Prioritere. Hva gjenstår?
Nei, det vil jeg ikke gå i detalj på, men jeg har fått forståelse for at det ikke er mye igjen. Dette kan vi gripe tak i til høsten.
amp; Dette er snakk om å prioritere, og styre i en retning. Øya viser at det er enkle virkemidler som skal til, sier Elieson, men medgir at utfordringene øker proporsjonalt med størrelsen på festivalen:
Jo større de er, i større grad må man etablere provisoriske løsninger.
Kvakland i Molde bekrefter at mye må falle på plass på store festivaler:
Folk, artister, utstyr og mat må alt være på rett plass til rett tid. Selvsagt blir det mye avfall, men hvis det blir håndtert på en god måte, er det ingen belastning, sier han.

Grisete. Byingeniør i Kristiansand, Knut Kristensen, sier kommunen kan se det på høyden på søppeldyngene når det er Quart-tid, men vil ikke kalle det et problem.
Det blir mer arbeid, vesentlig mer søppel, og til dels forsøpling under Quart, men vi har lang erfaring og gode rutiner. Det fungerer greit, og Quarten er totalt sett bra for byen, sier Kristensen.
Men Elieson mener det ikke er nok:
Quart har vært i gang med dette lenge, men uten å gjennomføre. Fordi de jobber mot ungdom, ville det vært ålreit om de gjorde dette trendy. Det er uverdig å drive med kultur i en grisete setting, sier Elieson.

Toffen Gunnufsen. Kan dere gjøre det trendy å tenke miljø?
Det som er viktig, er at vi følger med i tiden. Det å sette miljø i fokus er i tiden. I tillegg er det viktig for jorda.