Ber og går Berzerk

Musikeren tror musikkinteressen ligger i genene. Faren Jan Groth var med i bluesrockbandet Aunt Mary tidlig på 70-tallet, og har senere vært både kristen rockeartist og Aage Samuelsen-tolker.
Nå har eldstesønnen jobbet med ny plate i et studio hele natten, og trenger tilførsel av kaffe og nikotin for å møte dagen og Vårt Land med åpne sanser.

Det nye albumet skal være ute før sommeren neste år en gang. Det blir noe helt nytt, alle albumene mine har vært revolusjonerende, sier 32-åringen som bor i Fredrikstad, er helgepappa for en datter på sju, og har fast jobbdag i Oslo én gang i uka.

Sjangerstyrt. Mannen har ikke vært lett å plassere musikalsk etter at han albumdebuterte i 1993 med Soli Deo Gloria, ei plate Dagbladet ga fem av seks på terningen, og plasserte i technolandskapet. Andre har kalt musikken hans techno-goth, eller «industrial-music» det siste er en hard variant av elektronisk musikk, ifølge Groth.

Jeg liker ikke dette sjangerstyret, derfor har jeg alltid prøvd å gjøre uventede ting, sier artisten som totalt har gitt ut sju album.
Men Apoptygma Berzerk blir regnet som et elektronisk band?
I Norge er jeg fått det stemplet, og det har nok bremset meg litt her hjemme. 80-talls inspirert musikk, min musikk, den jeg er vokst opp med, har lenge vært et skjellsord i Norge. Men nå begynner det å bli hipt. Se bare på Röyksopp og Bertine Zetlitz.

Kan du endelig bli profet i eget land?
Det er ikke noe mål. Jeg har aldri strebet etter stjernestatus. Den nye skiva er dessuten mer streit rock enn før ikke så tydelig i lyden, men i ånden. Før har det vært mer synth-ånd.

Så det store gjennombruddet i Norge kan drøye?
Det kan det. Å være såkalt electronica-artist fra Fredrikstad, det er det absolutt dummeste man kan være. Da er man både bonde og harry, flirer Groth.

Hans store musikalske helter og inspirasjon er tyske Kraftwerk, «fedrene av alt innen elektronisk musikk», ifølge Stephan Groth.
Uten Kraftwerk ingen techno, trance, industrial music, hip hop eller Kylie Minogue og Apoptygma Berzerk be sure!

Begrep i utlandet. Forrige uke spilte Stephan og bandet hans for et entusiastisk publikum på Betong i Oslo. Hjemmemarkedet er slett ikke dødt, men det er i utlandet Apoptygma Berzerk er blitt et begrep innen elektronisk musikk. Om lag 300 000 album er solgt, det er uforskammet mye av en undergrunnsartist. Aller mest selger han i Tyskland, og overraskende mye i USA.

Jeg representerer nok en motpol til amerikansk rootsmusikk, og har fått et trofast publikum der borte. Den siste turneen gikk veldig bra.
I sommer sto Apoptygma Berzerk på plakatene i Israel, og konsertene i Jerusalem, Haifa og spesielt Tel Aviv, betegner Groth som «helt sinnssyke» - i positiv forstand.

Vi skulle vært der i fjor, men UD rådet oss til ikke å reise på grunn av uroen i landet. Mange fans ble skuffet, vi så det på alle mailene. Men i sommer eksploderte det.

Hvordan da?
1500 fans gikk omtrent gjennom taket i Tel Aviv, jeg har aldri opplevd sånn respons. Vi tok det som en kompliment, men vet også at ungdommene i Israel lever under et så sterkt press at de bare må ta det ut på festing og konserter. Det blir et pustehull i hverdagen.
Etter konserten i Tel Aviv fikk Stephan besøk av en godt voksen nordmann bak scenen.

Han takket for konserten, og fortalte at han hadde hørt fattern og Aunt Mary i den samme byen for 30 år siden.

Kristen. Stephan Groth hevder Israel er det beste landet han har vært i og det har ikke bare med folket og klimaet å gjøre.
Det var noe med blandingen av gammel historie og full oppdatering på vestlige ting, som for eksempel musikk, som fascinerte meg. Men størst inntrykk gjorde det å vite at nettopp der hadde Jesus gått, det var der Bibelens fortellinger skjedde.

Sier artisten som har vært «main act» på raveparties stinne av stoff, jobbet med black metal-artister, og aldri har solgt ei plate i en kristen plateforretning. Natt amp; Dag har dessuten kalt ham «en mellomfornøyd hobbysatanist».

Er du kristen?
Ja, veldig.
Veldig?
Troen er det viktigste i livet mitt. Det har den alltid vært, men jeg er ingen kristen artist.

Du har ikke snakket så mye om troen tidligere?
Jeg snakker om den når jeg blir spurt, ikke ellers. Men den skinner igjennom i alt jeg gjør. Det gjelder også musikken, selv om det ikke er forkynnende tekster.
Stephan Groths kristenliv betegner han som «en egen greie». Han går omtrent aldri på møter eller i kirken, og har få kristne venner.
Jeg ber mye, og har for eksempel aldri sluttet å be aftenbønn. Leser også en del kristen litteratur, for eksempel C.S. Lewis.

Grei gutt. Stephan Groth har aldri følt behov for å ta et oppgjør med barnetroen. Selv om han levde rockn roll-livet de siste årene av tenåringstida, og heller ikke senere vil skryte av å ha vært mors beste barn.
Hvis foreldra mine har hatt som mål å få en grei, kristen gutt, ja så har de lykkes, smiler Stephan Groth.

Liker far Jan musikken din?
Nei, ikke noe særlig. Han synes den er for depressiv, og lurer på hva jeg vil ha ut av den. Bruttern min, Jonas, er mer rockn roll slik som ham.

Faren din synger jo mye Aage Samuelsen, det virker nokså fjernt fra deg?
Jeg synger jo min «Aage-musikk», jeg. Fattern vokste opp med Aage, jeg vokste opp med Kraftwerk, så vi søker til røttene begge to.