Barnas Se og Hør

For 39 kroner kan to-treåringene bli nærmere kjent med tv-stjernene sine, og sju ganger i uken ruller 40 minutter reklame for bladet på NRK-TV. I tillegg får de aller minste ulovlige leker.

Denne uken plasserer NRK og Egmont Serieforlaget A.S. en ny fristelse i bladhyllene. «Barne-TV-bladet» inneholder bilder av kjente fjes fra Barne-Tv. Reportasjene er knyttet til ulike barne-tv program eller serier. Uhu får fire sider, og i spørrespalten får ungene personlige svar signert programlederne, på alle sine spørsmål.

Det er forbudt med TV-reklame rettet mot barn. Når NRK gir ut et blad som har samme navn, og bygger på figurene og seriene fra Barne-TV, kan en begynne å lure på om det er Barne-TV som egentlig er reklame for bladet, eller omvendt. Om rikskanalens yngst seere klarer å skille dette, tviler jeg på.

Det er jo et barne-TV-blad, sa fireåringen hjemme, og flerret av plasten. Han kan ikke engang lese, men knekket koden uten problemer.

NRK har fått kjeft for spin-off produktene knyttet til blant annet Blåfjell og Sesam Stasjon. Når det nå etableres et kommersielt produkt som inneholder nøyaktig det samme som serveres norske barn fra null år og oppover, er det grunn til å spørre om NRK har tråkket kraftig over reklameforbudet.

Det er svært lenge siden Barne-TV var Tante Ragne og Postmannen. Ingen visste hvilke stjernetegn eller hva slags venner de hadde, vi visste ikke engang hva de het. Sju dager i uka byr Barne-TV på et kobbel av unge, «freshe» programledere som introduserer tegnefilmer på løpende bånd. Som forelder opplever jeg det totalt uviktig for fireåringen i sofakroken å vite at programleder Jonna heter Jon Henrik Strøme og er født i Vekten. Hvorfor skal ungene utsettes for denne intime personfokuseringen fra de er bittesmå?

Det må være pinlig for NRK å legge ved leker som er merket med at de ikke skal brukes av barn under tre år. Barne-TV har seere helt ned i nyfødtalderen, men det er lite som egner seg for de aller minste i det nye bladet.

Som forelder opplever jeg at NRKs siste bidrag først og fremst er med på å bidra til ytterligere kommersialisering. Jeg er allerede lei av å ta stilling til om jeg skal kjøpe ulluene, dynetrekkene, CD-platene, dataspillene eller om ungene skal får ringe inn på dyre konkurransetelefoner. Og så dukker det opp nok en forlenget arm av Barne-TV, og jeg må ta stilling til om jeg vil kjøpe den. Dette kan ikke ha noe med TV for barn å gjøre, det kan bare dreie seg om et ønske om å tjene enda mer penger. Personlig putter jeg heller de 39 kronene inn på en økt lisensavgift fire ganger i året.