Skummelt, skummelt og forunderlig mystisk!

Harry Potter-filmen sitter som et skudd. Publikum er med fra første scene når en ugle og en katt setter seg til på gjerdet foran huset til Wictor Dumling i Hekkveien 4 i London, og en merkelig fremtoning begynner å slukke gatelysene ved å rette noe som lignet en sigarettenner mot dem. Skummelt, skummelt og forunderlig mystisk!

Redningsmannen
Første bok og første film handler om hvordan Harry Potter vokste opp hos sin umulige onkel Wiktor og tante Petunia Dumling med fetter Dudleif som en særdeles slesk og slem og uoppdragen gutt. Harry er ikke klar over at han har overnaturlige evner. Foreldrene kunne trylle, men ble drept av den onde trollmannen Voldemort som ikke klarte å drepe Harry, men satte i stedet et merke i pannen hans med tryllestaven sin. I mellomtiden er det store forventninger i den magiske verden på at Harry skal bli større og ta opp kampen mot den onde Voldemort.
Frem til Harry er 11 år, må han bo under trappen i huset i Hekkveien 4. Han blir plaget og hundset, men så er tiden inne: Kjempen Rubeus Gygrid kommer og henter ham til trollmannskolen Galtvort, og det er første året han er på denne skolen som filmen forteller om. Sammen med to andre 11-åringer, den skoleflinke Hermine (Emily Watson) som har lært seg en mengde trylleformularer som de får god bruk for, og den rødhårete Ronny (Rupert Print) som er en kløpper i trolldomssjakk, ordner de tre opp i en rekke situasjoner. Og i bakgrunnen svever rektor Albus Humlesnurr (Richard Harris) og professor McSnurp (Maggie Smith). De trår støttende til når noe skjer, og det gjør det stadig, også når ondskapen kommer inn på Galtvort i form av trollmannen Voldemort.

Bok blir film
Filmskapere har et lite problem når «alle» kjenner boka og vil se igjen sine egne bilder og forestillinger i en film som da helst skal være mest lik boka. Men filmen skal kunne sees på sine egne premisser, sine egne utvalg av hendinger, sin egen måte å vektlegge dramaturgien i historien på. Slik også her: Filmen Harry Potter og de vises stein kan sees fullstendig uavhengig av boka, for den er blitt en spennende og selvstendig film med masse humor, som nok følger handlingen forholdsvis trofast, men som også tar seg visse friheter, forståelig nok. Motsatt kan denne filmen bli en veiviser og appetittvekker på å ta fatt på bøkene.

Okkulte fenomener?
Det har på forhånd vært innvendt at Harry Potter-bøkene inneholder tvilsomt stoff, at man kan bli grepet av eller oppsøke okkulte opplevelser etter å ha lest disse bøkene eller sett denne filmen. Men innvendingene blekner. Dette er en ren eventyrfortelling. Å se filmen som en trussel mot barns gudstro, er å overdrive ganske sterkt. Da blir også Asbjørnsen og Moes eventyrfortellinger farlige.

Det gode grøss
Her kan man snakke om det gode grøss hvor sagnfigurer som fantastiske enhjørninger og kentaurer boltrer seg, og hvor blant annet John Cleese er et gjenferd som har problemer med å holde hodet på plass! Filmen gjennomsyres av vennskap og mot og vilje til å hjelpe hverandre når problemene oppstår.
Første del av filmen er kanskje aller best. Regissør Chris Columbus har på skikkelig vis komprimert historien om hvordan det hele startet. Scenene når Harry Potter er på innkjøpsrunde for å kjøpe effekter til han skal begynne på skolen, er noen perler av fantasi og oppfinnsomhet. Robbie Coltrane gjør sterkt inntrykk som kjempen Rubeus Gygrid. Han ruver kolossalt i terrenget, samtidig som han har det varme og vennlige blikket.

Effekter
Valget av Daniel Radcliffe, Emma Watson og Rupert Grint som henholdsvis Harry Potter, Hermine Grang og Ronny Wiltersen er også små lykketreff som gjør at vi tror på personene fra første stund. Rumpeldunk-kampene utendørs utvikler seg til å bli et fascinerende spill. Computerteknikk er elegant brukt til å få de unge spillerne til å sveve rundt i fantastiske looper og svinger på sopelimene sine.
Men det holder ikke lenger med spesialeffekter. Historien må fenge. Og Potter-filmene har således en trygg fremtid, for bøkene inneholder noen fantastiske historier.
Filmen har fått 11 års grense, og det vil nok være en liten skuffelse for den enda yngre garde som leser eller får lest for seg Harry Potter-historiene.

Passer for hvem?
Men filmen er faktisk ganske nifs, mørk og skummel enkelte steder. Dessuten er lydbildet ganske voldsomt når det er på det mest spennende. Så får de enkelte foreldre/foresatte vurdere om de vil ta med åtte- ni-tiåringen på kino. Forutsetningen er jo også at de kan lese undertekstene. I alle fall må nok de voksne belage seg på en liten svett hånd som kommer listende og trenger trøst underveis, og mye snakk og kommentarer bør det bli etterpå.