Tyrannene bare venter på en anledning
Tidligere trodde jeg at hatet og konspirasjonsteoriene ville bli mindre etter at terroren rammet Norge i 2011. Men jeg undervurderte de antidemokratiske kreftene.
TYRANNI: Tiden for likegyldighet og naivitet må være over, skriver sommergjest Jørgen W. Frydnes.
Susan Walsh
Jeg er født i november 1984, i et trygt nabolag i Bergen. Selv om barndommen var preget av at Brann tapte 10-0 mot Rosenborg, så var det optimismen som regjerte. Min generasjon vokste opp i kjølvannet av murens fall. Mange vil ha det til at vi kanskje har vært den mest naive, godtroende og optimistiske ungdomsgenerasjonen noensinne.
Demokratier kan ødelegge seg selv
Etter et tiår med optimisme slo verdens realiteter etter hvert ganske hardt innover oss. En usikkerhet kom snikende. En usikkerhet som de aller fleste mennesker på vår jord, uansett sted og uansett tid, har måtte leve med. Nå viser Putin og hans ny-totalitære enevelde oss brutalitetens sanne ansikt. Verden er ikke som da jeg vokste opp. Men det er ikke bare diktatorer som truer. Vi må ikke glemme at demokratier også er fullt ut kapable til å ødelegge seg selv. Mange er dessverre på god vei allerede. Kampen som utkjempes uten våpen, på innsiden av de vestlige demokratiene, er en kamp vi alle må delta i. Så lenge mennesker kan manipuleres vil tyranner vente på anledningen. Det viser seg gang på gang. De anti-demokratiske populistene lyver skamløst. De flikker på institusjonene, setter inn sine egne folk, gjør om på valgordninger.
