TV Norge tøyser med arrangerte ekteskap

Jeg skal innrømme det først som sist: Da den danske reality-serien «Gift ved første blikk» gikk på DR3 i fjor høst, så jeg alle episodene på nett. Konseptet er like kvalmende som det er spennende: Man finner to mennesker som kan passe sammen, sender de til rådhuset for å gifte seg, og ser hvordan det kan funke. Selve ideen er at man skal bruke ekteskapet som en lekegrind for å undersøke om man kan sette sammen et perfekt par basert på objektive kriterier.

Underholdende. Serien er i seg selv underholdende og spennende. Hvordan reagerer brudgommen idet han ser bruden første gang? Og blir bryllupsfesten klein? For ikke å glemme bryllupsreisa. Det gjør både godt og vondt på samme tid å se hvordan parene prøver seg fram. Er det greit å holde hender? Kan vi kysse her? Gift ved første blikk starter der realityshow som Ungkaren og Jakten på kjærligheten slutter. Her er det noe å like for alle oss som sveiper innom søppel-TV litt oftere enn det vi liker å si høyt.

Men vi skal ikke uten videre juble for alt som er gøy. For det er ofte man sitter med en litt vond bismak mens man ser serien. Er det greit å tøyse med arrangerte ekteskap? Svaret jeg kommer frem til er som oftest nei. Det er ingen som tar skade av å være med i TV Norges nye reality-serie, men vissheten om at så mange mennesker rundt om i verden hver dag tvinges inn i slike ekteskap setter et skår i gleden.