Står døden for fall?
Ved å avskaffe døden vil vi miste noe av vår menneskelighet – skjebnefellesskapet vi hittil har delt.
Heller enn å forsøke å avskaffe døden må vi heller bringe døden inn i hverdagen vår igjen, anerkjenne vår fellesmenneskelige sårbarhet og ikke minst vår gjensidige avhengighet av hverandre, skriver Aud Irene Svartvasmo
Gorm Kallestad/NTB
Det er vanskelig å spå om fremtiden, og jeg står i fare for å havne i samme kategori som IBMs legendariske sjef Thomas J Watson som i 1943 skal ha sagt at verden bare vil trenge fem datamaskiner. Jeg tar likevel sjansen.
I Vårt Land 22.02.25 kunne vi lese et intervju Alf Kjetil Waglermo har gjort med Dr Ariel Zeleznikow-Johnston, der forskeren siteres på at døden er et løsbart problem og ikke en uunngåelig skjebne: «Teknologien finnes. Vi trenger viljen til å bruke den.» Han er aktuell med boka «The Future Loves You. How and why we should Abolish Death». Emneområdet hans er bevissthetsforskning, og i kjølvannet av det har han fattet interesse for hjernebevaring og muligheten til å avskaffe døden.
Har døden en egenverdi?
