Når liberalister skor seg på markedskritikk
Under Simen Velles likestillingsutspill ligger en forventning om at et normalt liv skal være fullt av fri sex. Men kanskje koster sex noe unge menn synes er en vel høy pris, nemlig forpliktelse.
– Å snakke om sex som en utveksling som skjer på et marked, bidrar til å trivialisere og kommodifisere det hele. Men sex er ikke en selvfølgelig trivialitet, og heller ingen vare, skriver Åste Dokka
Erlend Berge
Et fritt marked betyr at den mest populære vinner. Det betyr at noen blir rike og andre ikke blir det. Det betyr at en vare er verdt det folk er villig til å betale. Det betyr at verken stat eller andre instanser regulerer forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Fremskrittspartiet, og spesielt Fremskrittspartiets ungdom, har vært de ivrigste tilhengerne av et fritt marked i Norge. De er uttalte liberalister og markedsliberalister.
Imidlertid kan det se ut som dette er en tankegang som ikke når helt inn i det private for Simen Velle, leder i FpU. Som behørig omtalt og diskutert denne uka, har Velle påpekt at det kun er noen få menn som får alle jentene, mens de mange må leve i ufrivillig sølibat. Han har siden lagt seg flat, dog for måten han sa det på.
Hva han nå dypest sett mener eller har ment, er én ting klart: Velle frir til de velgerne som ikke får tilfredsstilt seg med de heiteste partnerne. Altså dem Frp pleier å kalle folk flest. Uttalelsen hans er et ekko av incel-narrativet som sier at alfa-menn vinner alle konkurransene, og at det på finurlig vis er kvinnenes skyld. Taperne er menn som først og fremst lever via skjermen. (Hva som kommer først av skjerm og tap er uklart.)
