Mellom dag og evighet
Mennesket trenger å vite noen ting om det som stadig er nytt, om det aktuelle. Men vi trenger også å vite noe om det uaktuelle.
MEDIER: Jeg jobber i en avis, dermed er jeg en del av problemet. Men du leser dette i en avis, så det er du også, skriver Åste Dokka.
Berit Roald / NTB
Da jeg gikk på videregående, hadde jeg en fantastisk lærer i engelsk og historie. Noe hun sa til oss har brent seg fast. Hun snakket om viktigheten av å lese bøker, og sa at hun opplevde at TV-en stjal hennes oppmerksomhet fra litteraturen. Men ikke bare det: Også avislesing truet hennes boklesing. Jeg tror aldri jeg har hørt, verken før eller siden, noen si at vi bør lese mindre aviser.
Selv lengter jeg alltid etter mer ro og konsentrasjon, og spesielt tenker jeg på dette rundt nyttår, når forsetter smis. Jeg vil ha færre distraksjoner. For mens jeg venter på at vannet skal koke, barnet skal gjøre seg ferdig på badet eller at heisen skal åpne sine dører, tyr jeg til telefonen.
Og hva finner jeg på telefonen? Jeg finner aktualiteter. Enten er aktualitetene mer eller mindre tilfeldige ting mine kontakter på Facebook legger ut og kommenterer, eller så er det innholdet i et knippe medienettsteder jeg er innom med ganske høy frekvens. Fordi det er viktig å holde seg oppdatert, rettferdiggjør skjermen stadig at den havner i mitt grep og mitt blikk
