Lyden av landet

‘Hver gang jeg skal pynte juletreet og finner esken med remsen av norske flagg, blir jeg usikker’, forteller en kollega. Kan hun henge det på treet? Hun beskriver følelsen av at noe ikke stemmer når hun ser den gamle juletrepynten: Burde hun ikke hatt med flagg fra alle mulige land? Blir det litt feil å bare ha de norske?

Følelsen er forståelig. Nasjonalismen er på frammarsj. Og da snakker vi ikke om juletreflagg og 17. mai, men den ekskluderende nasjonalismen, som trekker et skarpt skille mellom «oss» og «dem». Det er dystre bilder som tegnes i Europa og verden de siste årene.

Nasjonalisme er en av populismens farlige følgesvenner. Den nativistiske nasjonalismen går lengst, og bygger på at stater bør befolkes av de opprinnelige. Ideen om at ett folk ­representerer dette rene og moralske får farlige konsekvenser: Det «naturlige» neste steg er å si nei til de andre – som da blir sett på som truende mot nasjonal identitet og «vår leve­måte ». Det er bare å se til Ungarn, hvor en demokratisk valgt leder, Viktor Orbán, helt åpent sier at landet hverken skal være fargerikt eller multikulturelt. Han gikk til valg på å beskytte fedreland mot den «muslimske fare» som vil ødelegge de kristne verdiene.