Kjære Gud. Jeg tror at du finnes
Gi meg kraft til å godta tanken om min egen helbredelse og til å klare å be om det.
BØNN: Men, den dypeste bønnen står seg egentlig fortsatt. At jeg kan leve godt uansett utfall av denne sykdommen. Sygdom, som morfar sa, skriver Torbjørn Dyrud i denne teksten som er en bønn.(Foto: Patrick Fore/Unsplash)
Kjære gud. Eller Gud. Eller kjære … Jo. Kjære. Og la meg si Gud. Jeg tror at du finnes. Ikke du som i «der er du og her er jeg», men noe. Det finnes noe. En virkelighet bak virkeligheten. Den virkelige virkeligheten. Der det bare er kjærlighet. Kjære kjærligheten er rart. Uansett, kjære Gud, hvis du finnes, redd min sjel, hvis jeg har en sjel. Det er fint. Jeg føler ikke at sjelen min må reddes, men den ambivalensen liker jeg. At det ikke er gitt hverken at Gud eller sjelen min finnes. Selv om jeg ikke tviler på det, egentlig. Men, jeg liker når det er åpent.
Jeg kan ikke fordra ord og dogmer og fastlåste definisjoner på hva du er. Hva Du er. Det er også fint, med stor D. Takk for Marianne, for barna mine, for mor mi, for far min også, selv om han ikke er her lenger, takk for at han er der han er, for at han sikkert følger med. Selv om jeg ikke kan merke det, jeg skulle ønske jeg kunne merke det. Ikke nødvendigvis akkurat han, men noen. Morfar. Eller tante Molla. Gud velsigne tante Molla. Takk for tante Molla. Og mormor. Og alle de som er på den andre siden. Tore. Takk for Tore. Må det være lys der du er nå. Tenk at det arbeidsbordet ble det siste møbelet du lagde. Takk for det arbeidsbordet. Takk for dette vanvittig fine studioet. Takk for Marianne som bare sa at det skal vi bygge. Jesus Kristus. Fyll meg med ditt lys. Kom meg i møte og gi meg kraft til å godta tanken om min egen helbredelse og til å klare å be om det. Jesus Kristus, fyll meg med ditt lys. La det gjennomstråle og lege meg.
Takk for Kjell Martin og Vegar. Takk for Magnus og Gustav. Takk for Ingrid og det salmeprosjektet. For Elise og Karen Elise. For alle de som er mine lysvoktere. Jeg vil bli frisk. Men, jeg er jo egentlig frisk. Eller, jeg er syk uten å være syk. Jeg vil bli kreftfri. Jeg vil helbredes. Men, ikke som jeg vil. Som du vil. Vil jeg egentlig bli frisk. Jeg vil jo det. La det være sagt helt tydelig, jeg vil bli frisk. Helbred meg. Hvorfor skulle akkurat jeg få oppleve et mirakel. Gaza. Jeg tror ikke på en fikse-Gud som ordner litt her, og helbreder litt der. Jeg ber om noe jeg egentlig ikke vil at skal være sånn. Men, jeg vil det.
Bestill abonnement her
KJØP