Kaktus til Se og Hør
De redaktørstyrte mediene må ta sin del av ansvaret for å hindre en puritansk offentlighet og et kneblet privatliv.
MARIUS: Om vi ikke kan være trygge på at vi har arenaer der vi kan snakke fritt, så er vi på vei fra et dokumentasjonssamfunn til et overvåkningssamfunn., skriver Dana Wanounou.
De siste månedene har norske journalister hatt opprømte samtaler i lunsjen om et ukeblad som vanligvis er gjenstand for ironisering: Se og Hør.
Se og Hør, med redaktør Ulf André «Uffe» Andersen i spissen, har levert den ene gravesaken etter den andre om Marius Borg Høibys voldelige livsførsel. Kjendismagasinet har gått andre redaktørstyrte medier en høy gang hva gjelder kildenettverk, bilder fra åsteder og informasjon om kritikkverdig håndtering fra politiet, i de etterhvert mange siktelsene mot kronprinsessens sønn.
Mens NRK – som i alle år har hatt et godt samarbeid med Kongehuset – i starten holdt seg med en oppsiktsvekkende nøktern dekning av siktelsen mot Borg Høiby, var det det utskjelte ukebladet som gravde fram sakene om hva den fornærmede i saken sier hun har blitt utsatt for.
