Jeg drømmer om en samtalende og mindre polarisert kirke
Sytten år etter den politiske avtalen i Stortinget og ti år med listevalg i Den norske kirke, tror jeg tiden er inne til å spørre om valgordningene har bragt oss dit vi ønsker å være.
ENDRING: Det være grunner til å vurdere andre ordninger enn dagens valgordning i Den norske kirke, skriver gjestekommentator Trond Bakkevig.
Erlend Berge
Vi bør bli en mer samtalende kirke. En kirke som er preget av vilje til å prøve ut synspunkter, bli kjent med hverandres anliggender i en rolig drodling, lete etter løsninger på felles utfordringer. Rolige samtaler som viser at vi sammen tar ansvar for å være kirke.
De siste tredve årene har slitt på samholdet, men erfaringen er at vi fremdeles hører sammen. Avskallinger og utmeldinger på grunn av meningsforskjeller, er relativt marginale. Selv om noen mener at ulikt syn på samliv fremdeles er et testspørsmål, er det stort sett trusler, mer enn kirkesplittende. Vi har funnet et modus vivendi, slik det tidligere skjedde da striden sto om kvinner kan være prester eller vigsel av skilte.
Mer bruk av direktevalg
