Hvilke spor setter våre liv?

I 2200 er det sannsynligvis ikke et eneste menneske som vet noe som helst om meg på denne jord. Dette gikk opp for meg da jeg i 2019 skulle gi meg som ungdomsleder i Loddefjord etter åtte år. Ute på plassen bak hjemmet mitt hadde det falt snø, og jeg gikk fram og tilbake i bønn. Plassen ble tydelig preget av sporene jeg satt, og jeg nøt lyden av kram snø som ble nedtråkket.

Men da jeg kom ut to dager senere var hvert eneste spor regnet bort. Ikke overraskende siden det var i Bergen. Likevel satt det en støkk i meg; nå skulle jeg gi meg i Loddefjord og her var snøsporene allerede vasket bort. Hva kom til å stå igjen etter meg fra tiden i arbeidet? Og mer dyptgående: Hva kom egentlig til å stå igjen etter meg når jeg dør?

De er glemt